Prinsesse Solstråles gale verden

The end.

2011-12-04T23:00:00.001+01:00

Som dere sikkert har skjønt for lenge siden kommer ikke denne bloggen til å bli oppdatert noe mer. Den var et kjært barn for meg over lang tid, og selv er jeg innom av og til og ser på alt som en gang var.
Livet er annerledes nå. Veldig annerledes. Men det er bra! Det er ekte og det er meg. Meg slik jeg er og meg slik som jeg ønsker å være. Når jeg ser tilbake på alt som var, har det vært mye bra. Mange fine stunder, mange vonde stunder. Mange erfaringer. Liv levd. Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag om det ikke hadde vært for alt det.

Ungene vokser opp. Studietiden er snart over. Det som den gang var fjern fremtid er nå på trappene. Om seks måneder er jeg ferdig utdannet. Mamma og pappa er invitert til kandidatavslutning. Jeg har levert inn mine temaer til avsluttende muntlig eksamen. Jeg er i hovedpraksis. Hver dag når jeg kommer på jobb er jeg noens psykolog. Hver dag har jeg ansvar, tvil, latter og en noen ganger overveldende følelse av å endelig ha vunnet. Jeg har vunnet over det som var. Jeg har reist meg. Jeg står støtt. Jeg er lykkelig.

Prinsesse Solstråle er ikke lengre min bekjennelse om det som skal bli, men den jeg har blitt. Hennes eksistens behøves ikke mer. Fra nå av er jeg meg, i livet, med navn og det hele.

Prinsesse Solstråle signing off.

Prosopagnosi, igjen.

2010-12-04T12:10:00.001+01:00

Jepp, bloggsprosjektet funket ikke. Jeg oppdaget at jeg ikke har fritid og derfor ikke har mulighet til å gjøre alle disse positive tingene heller. Gladnyheten er at jeg har det supert likevel, sikkert fordi pliktarbeidet er veldig givende.

Jeg har tidligere skrevet om at jeg lider av noe som heter prosopagnosi, eller ansiktsblindhet som det kalles på folkemunne. Det betyr at jeg har store vansker med å gjenkjenne ansikter. Jeg har alltid hatt det sånn og det var ikke før jeg begynte å studere psykologi at jeg oppdaget at dette ikke er slik som alle har det. At det ikke er jeg som er sløv eller andre som er ekstremt flinke, men at jeg har en nedsatt evne til å gjenkjenne ansikter. Hukommelsen min forøvrig er helt utmerket, og på noen områder kanskje også uvanlig bra. Jeg har aldri helt klart å sette fingeren på hva det er som gjør at jeg gjenkjenner noen, men ikke andre. Ofte kan jeg gjenkjenne noen i årevis, før jeg plutselig ikke kjenner de igjen ved en anledning. Jeg bruker nok mye krefter på kompenserende strategier og dette lykkes som oftest. Det er når jeg er uoppmerksom og møter noen utenfor forventet kontekst at jeg som oftest bommer.

Men ihvertfall. Jeg var hos fastlegen i går og nevnte dette problemet. Vi ble enig om at han skulle sende henvisning til nevrologisk avdeling på sykehuset. Så nå blir det nevrologisk undersøkelse, nevropsykologisk undersøkelse, MR og fMRI etterhvert! Det tar sikkert år og da før det skjer noe. Jeg gruer meg. Vet ikke om jeg egentlig vil vite hvordan hjernen min ser ut!

By the way; De som har prosopagnosi sliter ofte også med å skille høyre og venstre. Marius: Bite me!

Bloggprosjektet 2010-2011

2010-10-15T16:31:00.004+02:00

Jeg har tenkt en del på hva jeg skal gjøre med denne bloggen. Det føles ikke like naturlig å skrive om dagliglivet nå som jeg er ute i klinisk praksis. Samtidig har jeg blogget lenge, og liker bloggen min. Jeg vil ikke slette den.

I dag fikk jeg en ide. På forelesningen fikk vi utdelt noen ark med 187 ting som folk liker å gjøre. Å gjøre ting man liker hjelper på humøret. Ergo: Gjør det du liker, bli mindre deprimert.

Ingenting i livet er jo som erfaring. Mitt bloggprosjekt vinteren 2010-2011 er derfor å gjøre alle de 187 tingene på lista og gi terningkast. Noen gjør jeg daglig allerede, noen har jeg aldri gjort. Jeg starter med en åpent sinn. Ready to be amazed. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme alle regler selv og følge kreative innfall i den sammenheng.

Startregler:

Gjør tingene i den rekkefølgen de står oppført.
Kombinasjoner er lov og kanskje også å foretrekke. F.eks. Gå naken + bake = nakenbaking
Usømmelige aktiviteter beskrives kun på generelt grunnlag.
Jeg forbeholder meg retten til å ikke gjøre usømmelige aktiviteter.
Hva som er usømmelig bestemmes av meg.
Hvis det er for dyrt eller praktisk umulig kan det strykes eller utsettes.

Noen som blir med å bekjempe vinterdepresjon med positiv aktivitet? Følg med!

Et hår blir til

2010-07-18T14:30:00.000+02:00

I can do it!

2010-05-30T12:42:00.002+02:00

I dag har jeg renset sluken helt selv! Mistenker at jeg har blitt løsemiddelskadet, men man lærer jo av erfaring. IKKE sniff inn plumbodamp sier jeg bare. Men det funka. Sluken er åpen!

Ingen flere oversvømmelser på badet fremover. Hva skal man med menn (bortsett fra at han kunne blitt løsemiddelskadet istedenfor meg)?

JA!

2010-05-18T18:56:00.001+02:00

Jeg har sommerferie!

Oppvåkning. En guide.

2010-04-27T21:32:00.000+02:00

Spionering i praksis.

2010-04-27T21:31:00.000+02:00

Hei alle sammen.

2010-04-18T14:12:00.002+02:00

Jeg vet at jeg ikke har blogget på lenge. Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering nå.

Jeg er i innspurten av den teoretiske delen av studiene. Det går treigt. Semesteroppgaven min har punktert, mildt sagt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Tankene flakser av sted. Jeg har lyst å gjøre noe annerledes, noe meningsfullt.

Drømmen akkurat nå er å reise ut med Mercy Ships. Det er et sykehusskip med ca 470 ansatte. For tiden ligger de til kai i Liberia. Hoveddelen av arbeidet deres er innenfor kirurgi, men de gjør også en del andre samfunnsrettede oppgaver. De driver opplæring av lokale helsearbeidere innen for psykisk helse. Kanskje kan de bruke en halvsliten psykologstudent? Jeg har også lyst å være med som fødselshjelper. Jeg har jo jobbet på fødeavdeling tidligere så jeg tror jeg skal være rimelig lettlært. Skipet har egen skole og barnehage, så ungene kan være med. Det går faktisk en serie på norsk barne-TV nå fra dette skipet. Tror det heter Frida på skipet eller noe sånt. Til familiemedlemmer som nå holder på å få hjerteinnfarkt fordi jeg har tenkt å dra til Liberia og ta med ungene så vil jeg si: Ta det med ro! Det blir uansett ikke med det første. Jeg skal ikke utsette dem for noen form for fare. Jeg tror det ville vært en god opplevelse for ungene å få leve på en kjempestor båt sammen med folk fra 80 land i noen uker. Oppleve en annen del av verden og en annen livsstil.

Det er langt opp og frem. Det koster en del penger også. Man jobber gratis og betale kost, losji og reise selv. Har ikke regnet på hvor mye det vil bli ennå.

Kanskje er dette bare den årlige krampa. Kanskje blir det for vanskelig å få til. Kanskje dukker det opp en annen ide'. I mellomtiden går dagene, og eksamen og oppgaveinnlevering nærmer seg faretruende.

Ungehelg!

2010-03-12T18:46:00.003+01:00

Da var skoleeksamen nummer 32 overstått og jeg har kun 1 igjen i min universitetskarriere! Den siste er i mai tror jeg. Frem til da er det semesteroppgave som står på tapeten. En tur hjem til Ålesund skal jeg også fra 23-30 mars. Matja skal være med. Det er utrolig deilig å ha overstått eksamen. I kveld skal jeg se på TV med god samvittighet.

I morgen skal Teodor på sin aller første fotballturnering. Vi regner med at hele dagen går med til det. Kanskje får jeg tryllet frem noen bilder fra begivenheten!

Matja har en smule inkontinensproblemer i dag. Irriterende. Jeg har kjøpt tisselaken til senga, av bitter erfaring. Det gjorde jeg 4. januar også, men da la jeg posen under stuebordet istedenfor å legge det på senga. Der lå det helt til denne uka da jeg lurte på hva som var i den gule posen. Det er ikke første gang jeg har kjøpt akkurat det samme flere ganger. Et år kjøpte jeg to like par vinterstøvletter til Matja. Jeg har tydeligvis konsistent smak.

Ellers kan jeg rapportere at begge ungene er allergisk mot Kiwi. Matja blødde fra leppene og tunga. Teo ble bare rød. Jeg må altså spise en hel kurv alene. Kommer til å få c-vitaminsjokk.

Jeg har fått dilla på røde appelsiner, eller blodappelsiner som de het før. Så var det noen smarte reklamefolk som kom på at det var uapetittelig. Når jeg spurte Matja om hun ville ha blodappelsen så var hun veldig skeptisk. De hadde kanskje et poeng.

Jeg er endelig frisk igjen! Det er fint.

I dag snødde det så mye at den ene siden av bilen snødde igjen mens jeg måket den andre. Veldig upraktisk. Når jeg skulle hjem etter eksamen måtte jeg koste av bilen. Så kjørte jeg 50 meter til barnehagen og hentet Matja. Så måtte jeg måke bilen igjen. Så kjørte vi til apoteket. Måtte måke bilen igjen. Så kladdet det på vindusviskerene og dugget på ruta så jeg så ingenting. Sidevinduene snødde igjen så jeg hadde ingen sikt til siden. Jeg hater vinter! Håper det er litt vår i Ålesund når vi kommer.

Jeg hadde meg en snakk med Matja i dag om at man ikke må bli med fremmede noe sted eller sette seg inn i fremmede biler. Resultatet? Hun tør ikke gå på do uten følge fordi hun er redd for barnetyver og spør hvert femte minutt om døra er låst. Jeg blir en glimrende barnepsykolog.

Det var det jeg hadde på hjertet!

Alive and not kicking.

2010-03-06T09:58:00.004+01:00

Jeg er fortsatt syk. Har lagt i en uke nå. Det begynner å bli ganske kjedelig. Er ikke veldig syk, men såpass at jeg ikke orker noe særlig. Har spist tre poser med røde appelsiner. Det er godt.

Jeg har fått dilla på serien Legend of the Seeker, eller Sannhetens sverd som den heter på norsk. Har sett masse episoder på youtube. Se på bildet så er det lett å skjønne hvorfor. Anbefales!

I helga har jeg altså ingen andre planer enn å ligge rett ut. Det er kjipt. Må prøve å få lest siden jeg har eksamen i neste uke. Kjenner jeg blir litt stressa. Får vel bare bite tennene sammen og gå videre!

Han heter forresten Craig Horner og er fra Australia. Yummy.

Snart mars!

2010-02-28T11:56:00.003+01:00

Denne helga bor jeg i senga. Litt usikker på om det er influensaen som har innhentet meg eller om jeg bare er forkjølet. Tror vel mest på det siste. Ungene er stort sett snille med meg. De kommer inn i senga og slår av en prat innimellom. Nå sitter de i hver sin badebalje og jeg har krøpet til sengs igjen. De påstår at vannet er for varmt. Jeg er uenig. Det er bare de som helst vil bade i isvann.

På fredag var Matja på sin første overnatting hos bestevenninnen. Det gikk veldig bra. På tirsdag skal Teo reise alene til bestemor i Bodø. Når ble de så store?

I går bakte vi gulrotkakemuffins med dinosaurstrø. Vi laget til et fat og tok med opp til naboen i etasjen over. Vi har ikke hilst på dem før. Tenkte det var på tide å presentere seg.

Ellers har jeg fått sett litt på Dr. Phil i dag, og det er jo alltid fint. Gleder meg til det blir kveld og jeg kan legge meg.

Om under to uker har jeg eksamen igjen. Jeg er stressa inni hodet mitt. Har ikke tid til å være syk nå. Kan kanskje lese i senga i morgen hvis jeg ikke er i form til å sitte på universitetet. Faget er helsepsykologi, og det er ikke så verst faktisk.

Det var oppdatering for denne gang!

Monday morning.

2010-02-22T10:52:00.003+01:00

Det har vært ei helg med ekstremt lite aktivitet og det har vært så deilig! Jeg har sett på TV2Sumo. Masse serier. Spist druer og plommer. Biff med fløtepoteter og sopp på lørdag. Det var kjempegodt. Marius har bytta dekket og fått bilen i sving igjen. Batteriet var blitt utladet av å ha stått så lenge. Jeg var ute å kjørte i en time i går kveld for at det skulle lade seg opp igjen. Nå er bilen på verkstedet for å få byttet det andre dekket.

Jeg synes bilen er litt skummel. I dag hadde gasspedalen frosset fast og reagerte ikke på at jeg presset den inn. Før den plutselig hang seg opp på et turtall på 6000. Om jeg fikk panikk? Ja, hva tror du. Heldigvis varte det bare noen få sekunder før jeg fikk den løs. Det var noen lange sekunder. Det skjedde mens jeg fremdeles sto på parkeringsplassen. Jeg har lyst på ny bil og helst garasje. Jeg føler meg ikke trygg når jeg er ute å kjører. Det hjelper ikke noe særlig at bilen er bunnfrosset heller. Det går liksom ikke å få tint den såpass at man kan se igjennom alle rutene. Hadde det ikke vært for ungene så skulle jeg ikke hatt bil i det hele tatt. Jeg trives med å gå.

I dag skal jeg forberede foredrag som jeg skal ha i morgen. Temaet er kjempekjedelig. Må forsøke å finne på noe som kan sprite det opp litt. Noen absurde eksempler eller noe. På tide å skride til verket!

Operasjon nye dekk.

2010-02-19T09:53:00.003+01:00

Det er fredag, sol og jeg sitter på kontoret med en kopp kaffe. Jeg har ennå ikke kommer i gang med lesinga, men jeg har fått sendt litt mail og sånt som jeg skulle gjøre.

I går lærte jeg på den harde måten at jeg ikke er sterk nok til bære et bildekk. Det ble klart for meg at jeg aldri har gjort det før. Nå er det ikke bare jeg som en pinglete. Jeg har senebetennelse i skulderen og overarmen så det gjør at jeg har problemer med å bære. Jeg fikk med meg dekket inn på bensinstasjonen til slutt og de snille mannene hjalp meg. Når jeg skulle hente det nye dekket bar de det ut i bilen for meg. Da ble jeg sjarmert. Mannen i kassa ble umiddelbart min nye venn. Dessuten sa han at han også bruker Sparebanken Møre og det er det ikke så mange som gjør i Tromsø. På mandag skal jeg tilbake for å få lagt om det andre dekket slik at jeg har to like. Da kommer jeg desverre ikke til å kjenne igjen min nye venn, men det kan jo hende at vi kan bli venner en gang til!

Prosopagnosi.

2010-02-14T19:18:00.003+01:00

Det er noen typer sosiale happenings som jeg virkelig misliker. I dag var det en slik. Matja var invitert i bursdagsselskap til en gutt i barnehagen. Jeg kjenner ikke denne gutten og naturligvis ikke foreldrene heller. Nå er det ikke slik at jeg misliker fremmede. Problemet er at alle fremmede ser like ut for meg. I et slikt selskap er det masse foreldre og masse unger. De kjenner alle igjen hverandre. De har møttes i garderoben, på foreldremøter og slikt. Jeg kjenner ikke igjen noen av dem. Det er som jeg aldri har sett dem før.

Jeg har alltid hatt problemer med å kjenne igjen folk. Jeg og Marius hadde en ordning hvor han fortalte meg hvem folk var når vi traff dem. Slik kunne jeg ta opp samtalen der vi slapp forrige gang vi møttes. Det fungerte veldig bra. Marius synes det var morsomt så jeg var så håpløs. Jeg tror ikke noen av oss reflekterte over at det kanskje ikke var helt normalt.

Når Marius ikke lengre er der i slike sammenhenger blir jeg ganske lost. Jeg er redd jeg virker overlegen og fjern. De andre foreldrene tenker kanskje at vi kjenner hverandre litt ihvertfall og hadde jeg hatt noen som kunne gi meg et tips om hvem de var så hadde jeg sikkert hatt noe å si. Nå blir jeg istedet bare sittende å føle meg helt dust.

Sist gang jeg søkte på en jobb var jeg på et hyggelig jobbintervju. Vi snakket i en time. Senere på ettermiddagen var jeg i barnehagen for å hente ungene. I garderoben kommer en mann bort til meg. Han sier: Jeg tror vi sier at det er ok. Jeg sier: Jaha? Han sier: Da snakkes vi nærmere om det. Jeg sier ok. Han går. Jeg ble stående i villrede. Hva i all verden var det jeg hadde avtalt? Marius visste ikke hvem mannen var heller. Han fulgte etter han for å se hvilket barn han hentet. Han klarte å spore opp mannens navn. Det var den nye sjefen min. Han som jeg akkurat hadde snakket med i en time. Jeg hadde visst fått jobben. Men mannen var helt ukjent.

Jeg har naturligvis møtt han mange ganger senere. Det var forferdelig vanskelig på jobb når han ikke var på kontoret sitt og jeg måtte snakke med han om ting. Jeg måtte ut å lete etter han i avdelinga, og jeg aner jo ikke hvordan han ser ut.

Jeg har etterhvert laget meg en del strategier som hjelper meg å gjenkjenne. Jeg ser alltid etter arr, øreringer, tannstillinger eller andre ting som jeg kan huske. Disse hjelper i en overgangsfase. Klær hjelper når det er snakk om å treffe noen flere ganger samme dag.

Det har jo sine fordeler også å ikke kjenne igjen noen. Man kan for eksempel bli forelsket ved første blikk flere ganger uten å vite at det er samme mann. Det skjedde nå i vinter og har skjedd flere ganger før. Jeg trøster meg med at jeg ihvertfall har konsistent smak.

Heldigvis kjenner jeg igjen kjente ansikter. Når jeg har dannet en form for emosjonell tilknyting til et ansikt så fungerer det normalt. Jeg kan i liten grad se for meg et ansikt når jeg lukker øynene. Ikke engang ungene har jeg noe klart bilde av.

Dette ble langt. Poenget er ihvertfall. Jeg er ikke overlegen. Jeg er ikke glemsk. Jeg husker godt hva vi har snakket om. Det kan likevel hende at jeg ikke kjenner deg igjen.

Eksamen på vei igjen.

2010-02-11T20:00:00.002+01:00

På mandag er det eksamen, så jeg leser så det freser. Panikken har ikke innhentet meg. Nå spiser jeg plommer og tar en liten pause. I helga har jeg ungene, så da blir det ikke noe lesing. I morgen har vi foredrag i psykodynamisk forum. Sånn går nå dagene!

Jada, folkens.

2010-02-04T14:28:00.002+01:00

Jeg får stadige klager på at jeg ikke skriver noe her. Jeg tenker stadig på det, men noen ganger sitter ordene litt fast.

I dag har jeg punktert og så kjørt lengre enn man burde. Delvis fordi jeg aldri har punktert før og ikke helt skjønte at det var det som skjedde, delvis fordi jeg fikk omgangssyken rett før jeg punkterte og ikke hadde tid til å stoppe i veikanten for å tenke kloke tanker. Hvis du skjønner hva jeg mener...

Uansett. Det røyk av dekket som var delvis smeltet. Jeg har ikke vært ute å sett noe på det. Har vært opptatt med andre aktiviteter.

I går satte Matja fast en perle i nesen. Vi var borte hos Marius sammen med tre 6, års medisinstudenter. De var enige i teknikken vår med å blåse den ut. Barnet holder pusten, så holder man for det ene neseboret og blåser inn igjennom munnen. Ikke blås for hardt. Da kan du skade lungene. På denne måten kommer de fleste ting ut av nesen igjen. Det funket ikke. Vi planla en tur til legen i dag. Senere på kvelden ropte Matja at den hadde falt ut igjen. Hun hadde en perle å vise frem også. Marius trodde ikke på henne. I dag har de vært hos fastlegen og på sykehuset. Matja hadde rett.

Jeg skulle egentlig vært på prosjektdag på Åsgård i dag. Rakk akkurat å komme dit i morges før jeg ble dårlig. Nå ligger jeg og ser på TV hjemme istedenfor. Marius har lovet å hjelpe meg med bilen.

Eksamen er om et par uker. Jeg ligger ok an med lesingen til den, men har ikke begynt på den som kommer bare en måned senere. Den tid, den sorg får jeg vel bare si!

Jeg flater ut snart.

2010-01-19T17:33:00.003+01:00

I dag har jeg kjøpt lærebøker til nytt semester. Det er alltid en milepæl. Ferdigstekte pannekaker til middag. Flintstones på DVD. Jeg er sliten. Jeg orker ikke blogge. Noen har rotet til tankene mine.

Torsdag og fredag har jeg prosjektdager, så det gleder jeg meg til. Jeg har MYE å gjøre fremover.

Shopping i bilder.

2010-01-18T21:43:00.001+01:00

Ok, så er jeg kanskje meg selv lik i stil for tida. Men jeg syntes alle skjørtene var fine!

Forloverkjolen.

2010-01-18T21:41:00.000+01:00

Shopping forts.

2010-01-18T16:44:00.002+01:00

I dag har jeg kjøpt kjole til bryllupet til Beate og Johan som er 17. juli i Ålesund. 70% rabatt nå for tiden så da må man benytte sjansen! Ble en del andre klær også. Tror det blir mye skjørtgåing i tida fremmover.

Lilla!

2010-01-09T21:59:00.003+01:00

I dag kom den nye kjolen som jeg har bestilt på ebay. Jeg synes den er kjempefin! Har blitt mye pakkehenting de siste dagene, og ennå er det mye på vei. Synes egentlig de fleste leverer veldig fort, med tanke på alle helligdagene som har vært. Finfin lørdag ihvertfall!

Nokia 5800 med bruksanvisning.

2010-01-08T14:30:00.005+01:00

Jeg har fått den nye telefonen min. Den er dritkul, men jeg skjønner ikke stort av den ennå. Regner med at det vil komme seg. Hadde jo store planer om å begynne å blogge med den, og det skal visstnok gå an. Jeg har bare ikke skjønt det ennå. Ellers så sliter jeg litt med nettforbindelsen. PCen er veldig treig og så tror jeg kabelen min er litt sliten i tillegg. Jeg bare dette ut hele tiden eller hele maskinen bare låser seg. Skal kjøpe ny kabel etterhvert. Det går vel an å rydde litt på maskina slik at den blir raskere? Jeg vet ikke noe om sånt, men jeg skal finne noen å spørre når anledningen byr seg.

Ellers er det ikke mye nytt. En dag jeg var ute å gikk fryste snørret i nesen til is. Det var en spesiell opplevelse. I posten i dag kom min nye lue kjøpt på ebay. Den var kul. Vinter i Tromsø er ikke så verst nå altså!

Back in Romssa.

2010-01-03T16:31:00.002+01:00

Da var vi tilbake på plass! Reisen har gått helt fantastisk bra. Ungene har vært så flinke. Ingen forsinkelser. Nå er vi hjemme og forsøker å finne mat i skapene. Varmen er skrudd opp og ungene (Teodor for å være helt ærlig) gråt av glede over å komme hjem. Matja leker med alle de gamle lekene og har laget tusjflekk på teppet mitt. Pokker.

De siste to nettene har Matja sovet uten bleie også, så nå er hun egentlig helt tørr! Vi gleder oss til å fortelle om det i barnehagen i morra. I morra kommer også Marius hjem og ungene gleder seg. Jeg gleder meg til å kunne tenke en hel tanke uten å bli avbrutt.

Last day of christmas.

2010-01-02T18:31:00.004+01:00

Siste dagen er alltid hektisk. I dag har vi vært på tre besøk på rad og føler oss en smule forspiste. Nå er det barnetv og lørdagsgotteri. I kveld er det pakking som står på agendaen. Mamma er allerede godt i gang med søket etter missing objects. Jeg har kjøpt meg ny mobiltelefon, og når den kommer i gang skal jeg prøve meg på mobilblogging. Det skal gå an. Det gleder jeg meg til! Da kan jeg blogge akkurat når jeg tenker på noe istedenfor å samle opp og så glemme det slik jeg gjør nå. Tromsø i morra!

2010, her er vi!

2010-01-01T12:17:00.002+01:00

Hva skal stå i det første blogginnlegget i 2010? Noe dypsingdig og ektefølt? Jeg har ikke noe slikt i hodet akkurat nå. Ungene er ute å leker i snøen, jeg har sovet lenge. Det er varmt foram ovnen, sola skinner og det ser ut til å være en fin dag. I morgen er siste dag i Ålesund for denne gang, så det blir venninnebesøk og familiebesøk fremover i innspurten. Så er det tilbake til Tromsø, til mørke, kulde, barnehage og skole. Universitetet, kaffedrikking, dating, muligens et glass vin på Gründer, nye dager, nye menn, nye venner, nye eksamener og så en ny sommer!

Hva skal vi gjøre i sommerferien folkens? Ja, jeg vet jeg er sinnsyk når det kommer til planlegging. Jeg skal i bryllup i ÅLesund 17. juli, men bortsett fra det er jeg fri som fogelen. Har unger et par uker, men det kan være før eller etter den 17. Er med på det meste som ikke inneholder jakt, fiske, store mygg og tropiske sykdommer. Sommercamp i Mariager, anyone?

Tjueti eller totusenogti?

2009-12-31T22:35:00.002+01:00

Nyttårsaften er for meg ikke noen big deal. Nyttårsfester blir aldri bra. I kveld har jeg vært hjemme sammen med ungene. Nå har jeg tatt et bad, barbert leggene, hørt på musikk og sukket fornøyd hver gang jeg ser de nye støvlettene. Hvor mye glede kan ikke vellykket shopping bringe!

Snart er det et nytt år. La det bli bedre enn det forrige!

Shoppinggal!

2009-12-30T16:15:00.001+01:00

Nye støvletter. Var de ikke kule? Love them! Ny bukse. Sitter som et skudd. Og så hele meg, samme gamle til ære for publikum;-)

Litt av hvert.

2009-12-30T11:55:00.003+01:00

I fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige, så AU! Arma mi. Stakkars arma mi. Tror jeg har senebetennelse helt fra skuldra og ned til fingrene. Heldigvis har jeg legetime hos den kjekke fastlegen min på tirsdag.

I dag har hele Ålesund snødd inne. Ingen kommer seg noe sted. Jeg tenkte å benytte sjansen til å gå til Moa og shoppe. Kanskje er der ikke så mye folk! Har kjøpt meg korsett på ebay som jeg skulle hatt en shorts til. Har også kjøpt lange fingerløse hansker. Er spent på hvordan det blir. Ebay-shopping er min nye hobby. Har kjøpt ganske så mange ting denne jula. Jeg kjøper ikke noe dyrt, så det blir tollfritt. Den 200 kroners grensa for toll er tåpelig, bare så jeg har fått sagt det. 200 kroner er jo ingenting!

Ellers så er det ikke så mye nytt. Jeg har spurt om å få skrive semesteroppgave på det prosjektet jeg skal være med på på UNN, men jeg har ikke fått noe svar ennå. Er spent på det. For dere som ikke har fått det med dere så skal jeg sitte i en prosjektgruppe som skal jobbe med kvalitetssikring av akuttilbudet ved psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (PSTO). Vi begynner i januar og skal være ferdig i mai, noe som passer perfekt i forhold til oppgaven jeg skal skrive. Venter i spenning!

Julepuls.

2009-12-29T13:14:00.005+01:00

Hadde et lite tilfelle av "julepuls" de siste par dagene. I går ble det litt mye av det gode,så jeg måtte få meg en legesjekk. Resultat: En natt på overvåkning. (På bildet i hyggelig sommerutgave). Fikk så høy puls at jeg utløste alarmen på et tidspunkt. Merket ikke noe selv. Nå er jeg utskrevet og skal ta det kuli noen dager. Har stressa litt mye de siste ukene, månedene og året! Armen er litt bedre da, det er jo fint.

Henviser til meg selv for ganske nøyaktig to år siden.

http://korridorer.blogspot.com/2007/12/jeg-kan-se-at-den-lille-mand-ikke-har.html

Stakkars meg.

2009-12-28T18:39:00.002+01:00

Jeg tror arma mi dør snart. Jeg har så vondt! Det er ikke noe gøy. I dag har jeg stort sett bare sovet og spist melkesjokolade i skjul. Det gjør vondt å skrive så jeg tror jeg dropper noe lengre innlegg akkurat nå!

Yeah!

2009-12-27T11:34:00.003+01:00

I går på byen var dritbra! Stemningen sto i taket. Vi hadde så mange menn innom bordet at det var vanskelig å holde tellinga. Vi traff noen som vi gikk på ungdomsskolen sammen med også, og det var veldig koslig. Kom i seng før halv fem en gang og sto opp før elleve. Har innmari vondt i arma og noe gangsperre etter mye gåing med høyhælte sko.

I dag skal vi på slektsbesøk på Sjøholt, og det blir nok fint. Jeg gikk på skole et år på Sjøholt så for meg er det jo nesten hjemme! Det skoleåret var det beste jeg har hatt. Mamma gikk der i 1968, og det er også litt spesielt. Det har vært trusler om å legge ned skolen, men den har blitt reddet så langt. Måtte Ørskog vgs bestå!

http://www.orskog.vgs.no/

Den store smokkejakten.

2009-12-26T15:26:00.003+01:00

I går mista vi smokken. Den er i huset et sted, men den er ikke mulig å finne. I dag har jeg kjørt på fem bensinstasjoner på jakt etter ny smokk. På Shell i Vegsund fant jeg endelig det vi trengte så sårt. Hvis du trenger smokk andre juledag er det stedet å dra.

Ellers har vi besøkt farmor. I kveld skal jeg ut, men først skal jeg ligge en stund på spikermatta som jeg fikk i julegave. Jeg gjorde det i går og følte meg mye mer opplagt etterpå. Jeg sliter litt med lite energi for tida, så jeg må hente den inn hvor jeg kan.

Jula i bilder.

2009-12-25T12:48:00.001+01:00

Matja og onkel Tom.

We did it!

2009-12-25T12:34:00.003+01:00

I går, på selveste julekvelden vant vi kampen over bleia. Rett etter middagen, som ble gjennomført i truse under kjolen, reiste Matja seg. Tuslet stille inn på badet og laget en bommelibom i potta. Så kom hun gledesstrålende inn på stua, med strømpebuksa på knærne og fortalte om det. Det ble applaus og mye skryt. Is ble det servert på toppen av fri flyt av gotteri. Jeg tror dette var vendepunktet!

Nå i dette øyeblikk kom nummer to på potta og vi trampeklapper seieren i mål. Nå blir det ny is. Jenta er herved avvendt (og det var sannelig på tide)!

I natt klokka tre våknet Matja etter julegildet. Hun hadde skrekkelig vondt i magen. Vi forsøkte massasje, mat, varm melk og til slutt varmeflaske. Det hjalp. Da hadde vi holdt på i en time. I dag er det gottebegrensinger.

Julegavene med størst suksess var et DS spill, en rosa morgenkåpe med prinsessekrone, en playmo drage og et playmo prinsesseslott. Ellers takker vi store og små for gavene og ønsker alle en riktig så god romjul!

Julaften igjen.

2009-12-24T11:26:00.002+01:00

Så var julaften kommet igjen. Nå ser vi på tre nøtter til Askepott. Ungene følger egentlig ikke med. Matja har fått på dagens truse. Vi har hatt en liten bæsj i nattbleia og har satt lenge på potta for å få ut resten. Ingen resultater så langt. Jeg er litt nervøs.

Klokka tre skal vi på gudstjeneste i pinsekirka. Jeg har ikke vært der siden påske og gleder meg til å ta med ungene dit. Da skal vi pynte oss og få litt høytidsstemnning. Jeg har tatt på meg ansvaret for årets kålrabistappe. Det er et stort ansvar.

Matja hadde astmaanfall i går og vi hadde oss en liten tur på legevakta. Innen vi kom dit hadde medisinen endelig begynt å virke, så da var hun i form igjen. Fikk beskjed om å fortsette behandlingen slik jeg har gjort. Hun begynte med hostingen igjen klokka seks i morges og igjen i titida. Hun er ikke helt bra for tida.

Nå nyter vi fred og ro i pjamas. Ungene spiser gotteri. Matja er klissete.

God Jul alle sammen!

22. desember er i gang.

2009-12-22T13:02:00.003+01:00

Så var vi blitt forkjølte hele gjengen. Matja produserer imonerende mengder snørr som hun gnir utover. Teodor spiller på DSen og Matja prater ustanselig. Hun går rundt i truse med hjerter på. Vi jobber hardt med bleieslutt. Angsten har begynt å avta, så nå går det bedre. I går var hun hysterisk over at det kunne skje uhell. Jeg er veldig spent på hva som skjer når det kommer bommelibom senere i dag.

Jeg må bare få spørre: Hvorfor er det jeg som må avvenne henne? Hvorfor kan ikke faren hennes gjøre det? Men når man spør universet får man ikke svar, og det samme skjer når man spør menn. Så da sitter jeg her i flommen og håper det beste!

Kjenner jeg har lyst å skrive et seriøst innlegg, men det er for mye ståk her akkurat nå. Må ta det igjen!

Juleferien er i gang.

2009-12-21T12:04:00.003+01:00

Så var jeg i Ålesund igjen. Jeg har vært her så mye denne høsten at overgangssjokket ikke ble så stort. Jeg har ofte litt problemer med å fatte at man kan være i Tromsø i det ene øyeblikk og så i Ålesund i det neste. Den første dagen går ofte med til uvirkelighetsfølelse.

Vi gjør nok et tappert forsøk på å få Matja til å slutte med bleie. Hun vil ikke. Hun sier at hun ikke vil bli stor. Nå har vi noen timer med og så noen timer uten bleie. Ett uhell så langt i dag. Jeg har tatt med for lite bukser. Pakket litt i siste liten og tenkte ikke så langt.

Mamma og ungene baker julemanna (kakemenn) og ungene pynter med rød konditorfarge. Julestemningen har ikke dukket opp for min del. Love actually går på TV på lille julaften, så den skal jeg ihvertfall se!

Andre juledag skal jeg ut med den gamle gjengen og nyttårsaften har jeg ikke fått laget noen planer ennå. Mye som skjer fremover!

Flying home for christmas.

2009-12-19T12:50:00.004+01:00

I morgen drar vi til Ålesund. I dag har jeg en formidabel pakkejobb å gjøre. Det er mange år siden jeg feiret jul i Ålesund sist. Ungene gleder seg. I dag har vi hatt litt besøk, men ellers har vi lite planer. Jeg må handle litt, rydde og pakke, og føler egentlig at det er nok. Vet ikke om ungene er helt enige. Jeg forsøker å få dem til å gå ut å leke, men Teodor nekter. Jeg har kjøpt Reisen til Julestjernen på DVD og den har de sett to dager på rad. Carola synger julesanger og jeg forsøker å lage stemning. Lykkes ikke helt.

Jeg hater å reise. Heldigvis skal vi fly med SAS. Det gjør ting litt bedre. Vi har lite venting og slipper å dra tidlig. I will survive!

I fjor i jula satt jeg på en sofapute på gulvet og spise julematrester varmet i microbølgeovn. Jeg hadde kun lampe i taket. Sofaputer uten sofa. Madrass uten seng. En stabel med fagbøker og noen sekker med klær. Alene. Jeg tror det skal mye til å ikke få en bedre jul enn i fjor.

PSTO.

2009-12-17T18:09:00.003+01:00

Dere som har fulgt bloggen en stund har kanskje fått med dere at jeg har hisset meg opp over tilbudet pasienter i psykiatrien får i Tromsø. Spesielt har jeg vært sint over bruken av korridorplasser på akuttposten. Jeg har blant annet sendt et brev til Helsetilsynet og bedt dem ta tak i saken. I går fikk jeg telefon fra overlegen på Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn. Hun lurte på om jeg ville være med i en prosjektgruppe som starter opp over nyttår. Dette takket jeg umiddelbart ja til.

Prosjektets suksesskriterier:
Forbedring av pasientforløp for akuttpasienter ved Akuttenheten i Psykiatrisk senter skal resultere i:
§ At akuttposten ikke har overbelegg.
§ Pasienten skal oppleve rask iverksettelse av adekvat behandling herunder relasjons- og behandlingskontinuitet.
§ Mer hensiktsmessig og enklere arbeidsprosesser, bedre tverrfaglig samarbeid og bedre tilrettelegging av arbeidet

Punkt en for meg: Null overbelegg, null korridorsenger. Jeg er kjempehappy over å ha blitt hørt og at jeg får være med å forandre verden, en seng av gangen! Det hjelper å protestere når man ser og opplever urett. Ikke alle er sterke nok til å stille opp for seg selv og kreve, og da er det viktig at vi som har en stemme sørger for at den blir hørt!

http://korridorer.blogspot.com/2009/08/korridorpasienter-i-akuttpsykiatri.html

Snart jul!

2009-12-17T13:42:00.004+01:00

Jeg har hjemmedag. Leverte ungene i morgens og dro hjem og sov litt til. Nå har jeg pakket inn noen julegaver og brettet enorme hauger med klesvask. Tore kommer i kveld for å sitte barnevakt, så jeg må prøve å lage plass i sofaen til det. Jeg skal ut med jentene å ta et glass vin.

Det er mye å gjøre før vi drar på søndag. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal klare å få med oss alt. Så mange julegaver. Må vel bare bli midre klær da! Heldigvis har mamma tørketrummel, så da kan vi satse på litt mindre skift.

I går hadde jeg med ungene på styremøte i psykodynamisk forum http://dynamiskpsykologi.no . Vi spiste Toro Risgrøt på kjøkkenet ved kontoret. Ungene kjedet seg selv om de fikk lov til å leke spioner i gangene. Da vi kom hjem tappet vi i badebaljene og fikk skuret av litt skitt. De hater å vaske håret og vi må alltid elle melle om hvem som skal gjøre det først.

1. mars kommer Ida Jackson http://virrvarr.net/ på besøk. Hun skal holde et foredrag for psykodynamisk forum. Temaet har vi ikke helt klart ennå, men det som er helt klart et at dette blir kjempebra! Jeg personlig gleder meg masse til å treffe henne.

Men først: Jeg gleder meg til å dra ut i dag!

Mastermind.

2009-12-15T23:39:00.003+01:00

Nå sitter jeg hjemme hos Marius og passer unger mens han er på julebord. Han har levert masteroppgaven sin i dag, så det er en stor dag! Vi har vært på Dolly og spist pizza.

Da er det bare å telle dagene, så kommer jula igjen!

Jula kommer!

2009-12-14T15:37:00.001+01:00

Jeg har stresset i hodet mitt fordi jeg ikke har kjøpt julegaver. Har liksom ikke kommet i gang. I natt skrev jeg liste over hvem og hva og i dag tok jeg meg en handletur og kjøpte alt på lista. Det hele var over på en og en halv time. Problem løst! Nå skal jeg spise middag og dille. Shalom!

Hvor har det blitt av sola?

2009-12-12T11:11:00.002+01:00

Det er mørketid og jeg har gått i dvale. Jeg tror det må være på det aller mørkeste nå. Snart snur det! Jeg går til fysioterapeut for nakkeplagene mine og det hjelper litt mot hodepinen selv om den er der ennå. Fysioterapeuten er ganske så kjekk, så det er jo en bonus! Neste søndag drar jeg og ungene til Ålesund. Det har blitt mye Ålesund på meg denne høsten. Veldig uvant. Føler at jeg har fått tatt igjen litt.

Jeg har ennå ikke begynt på julegavene. Må få ut fingeren snart! Har noen tanker om hva jeg skal kjøpe så jeg er ikke veldig stressa. Gleder meg til julemiddag, desserter og ut andre juledag med jentene! Da blir det Mannejakt med stor M. Neida, bare tulla. Eller, kanskje ikke.

R.I.P. Regine Stokke.

2009-12-07T16:17:00.003+01:00

3. desember døde norges tapreste blogger, 18 år gamle Regine Stokke fra Kristiansund. Jeg har fulgt bloggen hennes lenge og link til den ligger nede på høyre side. Face your fear, heter den. Regine fikk en alvorlig kreftdiagnose og har delt livet sitt med hele Norge. Dessverre måtte hun til slutt gi opp kampen. Hver dag når feedene kom opp har jeg sett etter om det har vært noe fra henne. Skjønte at det nok ikke var lenge igjen. Jeg gråt en skvett når jeg leste den siste oppdateringen, skrevet av hennes søster.

Det er noe jeg har lært de siste årene, at folk dør. Unge mennesker med hele livet foran seg kan forsvinne. Jeg har ikke så mange floksler på lur, men jeg prøver ihvertfall å tenke at man må leve med hele seg selv mens man kan. Akseptere hvem man er, hva man kan, hvem man ikke er og hva man ikke kan. Knytte til seg andre, dele liv og erfaringer.

Face your fear, sa Regine Stokke. Det er kanskje en god start.

Mørke dager.

2009-11-30T13:56:00.003+01:00

I går sang jeg så lenge at senebetennelsen har gått opp igjen i mikrofonhånda. Må lære meg å bruke den andre mer. I dag er planen bare en tur på apoteket for å fornye pillelageret. I morgen har jeg bursdag og har egentlig ikke tenkt ut noe i det hele tatt! Skal invitere ungene på kake i sekstida. Tror det blir det hele. På torsdag er det julebord med klassen, så det passer liksom ikke med noe store greier. Ikke er jeg i form til det heller. Håper noen husker å gratulere meg med dagen likevel. Snufs.

I dag.

2009-11-28T16:06:00.003+01:00

Piller, mange piller
De virker, altså ikke så vondt i hodet
Gå tur kanskje?
Litt vondt i halsen
Sesong 3 av Greys Anatomy på DVD
Sjokolade
Kaffe

Livstegn fra Mortensnes.

2009-11-27T16:49:00.002+01:00

Jeg vet jeg har sagt det ca tusen ganger før, men jeg må bare si det igjen. Jeg har verdens beste fastlege. Han heter Einar Fosse og er på Langnes Legesenter. Hvis du finner dette innlegget fordi du har googlet han, så vet du at han er anbefalt!

Jeg kom i dag som planlagt. Jeg hadde ganske mange ting jeg skulle ta opp med han, men hodepinen jeg har hatt nå en evighet overskygget det. Han tok seg tid til alt sammen likevel. Jeg fikk tre typer smertestillende som jeg skal kombinere og ta tre ganger om dagen i opptil en uke. Hvis jeg ikke er bedre over helga må jeg komme tilbake. Tok en drøss blodprøver og en urinprøve, så nå blir det sjekking av alt mulig.

Etter at jeg kom hjem tok jeg pillene og gikk å la meg. Sto opp nå halv fire og tok en runde til. Matja kommer snart, og muligens Teo også. Marius skulle gi dem middag. Jeg har ikke ork til å gjøre så mye. Jeg ser masse episoder av Prison Break og satser på å overleve.

Sofajentene.

2009-11-26T16:01:00.002+01:00

Jeg og Matja bytter på å få bestemme hva vi skal se på TV. Nå har vi sett en episode Prison Break og har byttet over til Fiffi og Blomsterbarna. Matja var egentlig en tur i barnehagen i dag, men det gikk ikke så bra. Hun hadde vært ute å lekt da hun ble observert ved siden av en guffen flekk i snøen. Joda, hun hadde spydd. Hun tar ikke det så tungt, så hun lekte bare videre. Jeg har forsøkt å spørre om hun har hostet, men hun svarer litt i hytt og pine. Jeg tror ikke hun husker. Matja har spydd mye siden hun var veldig liten og lar seg ikke stresse av det. Ettersom hun har vært hjemme hele uka vet jeg at hun ikke har vært sammen med noen som kan ha smittet henne med omgangssyke. Jeg tipper at hun enten har hostet til hun spydde eller at hun har blitt uvel av antibiotikaen. Nå har hun fått en stor bolle med popkorn og har drukker snart en halv liter juice. Jeg er spent på om det kommer til å komme en stor bue. Man blir jo tørst av å spise popkorn. Nå stillte hun seg på hodet i sofaen med beina oppetter veggen, så jeg tar det som et tegn på at hun ikke er kvalm.

Jeg har legetime i morgen. Jeg har hatt migrene mer eller mindre sammenhengende i over en uke, så jeg trenger den. Matja ligger som en potetsekk i sofaen eller på fanget mitt mesteparten av tiden, så jeg er litt fristet til å la henne få den istedenfor. Men så gjør hun jo slike ting som å stå på hodet i sofaen også, så hva skal man tro?

Det er koselig å sove sammen med jenta mi igjen. Når hun er syk så har jeg jo en grunn til å ha henne inne hos meg. Hadde jeg kunnet velge ville jeg hatt henne hos meg hele tiden. Jeg tror ikke Teo hadde satt pris på den ordningen, og det er jo bra at hun sover i egen seng. Men når vi har en unnskyldning så er det så koselig!

Lille pille.

2009-11-24T19:26:00.008+01:00

Jeg kom meg greit avgårde i morrest. Våknet kvart over seks og klarte ikke sove mer. Flyturen fra Vigra var helt grusom. Som noen sikkert har skjønt, så er jeg ikke så glad i å fly. Spesielt dårlig liker jeg alle flyselskap som ikke er SAS. Av en eller annen grunn har jeg mer tro på at SAS for meg både opp og ned igjen i ett stykke.

Legen min har utstyrt med med redd-for-å-fly piller som jeg kan ta hvis jeg ikke takler det. Vanligvis klarer jeg meg uten. Eksponering er bra når man skal overvinne angst. Et veldig viktig poeng i den sammenheng er at øvelsen MÅ ende med en mestringsopplevelse. Hvis ikke blir angsten bare verre. I dag bare kjente jeg på meg at jeg ikke taklet det. Så mens jeg satt på gaten på Gardermoen poppet jeg en likgyldighets-pille og lot det stå til. Det var ikke så dumt. Alltid når jeg skal fly ber jeg en liten bønn for sikkerhets skyld. Om at alt skal gå bra og litt sånt der. I dag ble den slik (ordrett nedtegnet): Kjære Gud. Bla bla bla. Bla bla bla bla bla bla, bla. Bla bla bra. Amen. Så fliret jeg litt over hvor morsom jeg var.

Jeg fikk tuslet meg inn i flyet gjennom bakre inngang. Jeg kom akkurat inn da det ble bråstopp. Et eldre ektepar holdt på med noe veldig romstering om blokkerte hele midtgangen. Det dannet seg kø på utsiden, men de lot seg ikke påvirke av slikt. Det er enkelte sosiale regler ombord i et fly. Jeg har alltid visst at når man finner plassen sin så går man fort inn på den slik at de andre kan komme forbi. Jeg har ikke lest det noe sted, og ingen har forklart meg det, men det forklarer liksom seg selv har jeg tenkt.

Selvfølgelig fikk jeg sete ved siden av ekteparet. Jeg satt ytterst heldigvis. Jeg lurer på om mannen hadde alzheimer. Jeg håper nesten det. Hvis man er så forvirret og ikke har alzheimer så er det litt trist. Dama satt i midten. Det kom beskjed om at setebeltene skulle løsnes mens de fylte drivstopp. Hun festet det godt både på seg selv og det forvirrede mannen.

Mens folk fremdeles holdt på å sette seg ned hadde hun klappet ned bordet, satt vesken på det og sovnet med haken på brystkassa. Med munnen åpen. Hun sov seg igjennom hele sikkerhetsgjennomgangen. Noe sier meg at hun ikke kunne den utenat på forhånd slik som omtrent alle andre. Når gjennomgangen var slutt våknet hun. Så spurte hun med om serveringsvognen hadde kjørt forbi. Vi var fremdeles på bakken.

Så sovnet hun igjen. Flyvertinnen måtte riste i henne for å få henne til å ta opp igjen bordplaten. Når hun endelig våknet plasserte hun albuen sin langt over på min side. Jeg misliker sterkt ufrivillig kroppskontakt med fremmede. Jeg dyttet tilbake på en ikke så veldig aggresiv måte. Ingen respons. På dette tidspunktet begynte jeg å bli ganske salig, noe som nok forklares av pillen jeg hadde tatt tidligere. Min toleranse var derfor ikke så verst. Jeg forsøkte å bli så smal som mulig. Jeg lærte en gang at istedefor å irritere seg over folk så kan man undre seg over dem. Istedefor å tenke Forbanna kvinnfolk, dra til deg de skrukkete armene dine! , så kan man tenke Jeg undres over hvorfor hun tror at det ikke plager meg å ha hennes albue i fanget? Jeg gjorde mitt beste, godt hjulpet av pillen. Så sovnet hun igjen og begynte å snorke. Da sluttet jeg å undre meg og gav henne en skikkelig albue tilbake.

Så kom serveringsvogna. Da våknet kvinnfolket. Har den gått forbi! Jeg trenger et glass vann!!! Den hadde ikke gått forbi. Hun ba om vann, og flyvertinnen spurte om hun skulle ha to flasker. Jada, det skulle hun. Det kostet femti kroner. Femti kroner for to flasker vann? Det var skandale. Så brukte hun femten minutter på å betale (omtrent). Jeg ba om en kaffe. Ja du drikker kakao? Sa kjerringa. Nei, det er kaffe, sa jeg. Ja, du drikker kakao? Sa kjerringa. Nei, jeg drikker kaffe, sa jeg. Ja, kakao, sa kjerringa. Jeg drikker KAFFE! sa jeg. Åja, sa kjerringa. Jeg dyttet høytalerne godt inn i ørene igjen og forsøkte å fremstå som veldig utilgjengelig. Kaffen var god den.

Så sovnet kjerringa igjen, heldigvis. Fremdeles munnen åpen. Jeg koste meg med musikken. Jeg hadde ganske lyst å reise meg opp å dra i gang en allsang, så fjong følte jeg meg. Jeg tenkte det ville bli omtrent som en musikal. Jeg hadde et harmonisk øyeblikk.

Det var da jeg oppdaget at det var en løs hund i kabinen. Jeg sier det bare. Norwegian er omtrent som en buss i afrika.

Bortsett fra den gnagende albuen var det ganske rolig på raden. Ekteparet småpratet litt. Etter en evighet kom fest-setebeltet lyset på. Så gikk det tre minutter. Er vi på jorden nå? Spurte kjerringa mannen. Joda, han trodde det. Så gikk det fem minutter til. Så vi kjører på veien nå? Spurte kjerringa. Joda, han trodde det også. Sånn fortsatte det i tyve minutter. Smårusa som jeg var tok jeg meg selv i å ønske meg litt skikkelig turbulens. Hadde vært gøy å få ristet litt opp i de to der og høre hvordan det ble forklart.

Da vi endelig landet klarte de nok en gang å blokkere hele flyet fordi de skulle ha ut kofferten og jakkene sine fra bagasjehyllene før noen hadde begynt å gå ut. Det var såklart vanskelig siden de satt ved vinduet. Men vente kunne de ikke. Det var ihvertfall klart.

Jeg kom til Tromsø til slutt. Nå sover Matja i min seng. Hun har dårlig allmenntilstand. Det skrangler i brystet og hun orker ikke stort. Heldigvis tar hun medisinen uten noe problem (den er rosa) og tempen var bare 37,6 nå. Jeg vil ha henne inne hos meg i natt. Føles tryggere sånn.

Fint å være hjemme! (fint å ikke fly).

Lille Matjalille.

2009-11-23T21:43:00.002+01:00

Det er ikke lett å være mamma når man er langt borte fra småtrollene. Matja har fått lungebetennelse og er skikkelig dårlig. Marius har vært på sykehuset med henne i kveld. Nå er hun litt bedre og har fått antibiotika. Hun skal ta kuren hjemme. Hvis hun ikke blir bedre ganske raskt, eller at vi ikke får i henne medisin, må hun inn å få den intravenøst istedenfor. I morgen ettermiddag er jeg hjemme og skal holde godt rundt lille jenta mi. Så redd som jeg har vært i kveld har jeg ikke vært på veldig lenge.

Siste dagen.

2009-11-23T12:47:00.003+01:00

Sola skinner! Det er så deilig! Jeg tror mørketiden begynte i Tromsø i dag eller i går, så dette er en skikkelig bonusdag for meg. Straks skal jeg begynne å pakke. Har tett program i dag. Prøve å benytte den siste dagen best mulig. I kveld er det Jesuskvinner i pinsekirka og jeg og Beate skal dra dit. Flyet mitt går i morra i nitida og jeg har 3-4 timer venting på Gardermoen. Minn meg på det neste gang jeg tenker å å reise med Norwegian! Det tar dobbelt så lang tid som med SAS. Når jeg skal reise nedover med ungene til jul skal vi heldigvis reise med SAS. Smarte meg tenkte så langt.

Jeg gleder meg til å komme hjem til ungene. Da skal vi kosemose! Resten av uka blir det strengt regime med lesing på uni. Nå kan jeg ikke skulke unna noe mer. Da går dette opplegget i dass. Jeg har bare lest ett kapittel så langt. Jeg har rimelig kontroll på det som står i det kapittelet, men det er kanskje litt knapt i forhold til eksamen.

Nå skal jeg utnytte sola og min siste Ålesundsdag. Hejdå.

Aua både her og der.

2009-11-22T16:18:00.003+01:00

Søndag. Jeg har søndagsfølelse, men ikke av den gode typen. Jeg sto ikke opp før kvart på fire. Senebetennelsearmen min har gått helt i stå. Jeg klarer nesten ikke skrive nå. Jeg har gått glipp av dagslyset, det regner og jeg har lyst på sjokolade. Har ikke fått dosen min denne uken.

I går var det kjekt. Møtte masse nye mennesker, fikk noen nye facebookvenner, god mat og godt selskap. Klarte å begrense mine fremstøt på mannefronten. Det var bare tre av den sorten der og jeg fikk snakket med alle sammen. En tilhører søsteren, den andre er uaktuell av andre årsaker og den tredje? Han er ny facebookvenn. Da har jeg jo jobbet bra med det terrenget som var tilgjengelig synes jeg.

Nå skal jeg sitte her å ha vondt mens mamma lager middag. Elin og Tom kommer etterhvert, så jeg må kanskje kle på meg. Gleder meg faktisk litt til Tromsø igjen! Merkelige greier.

Update.

2009-11-21T13:49:00.002+01:00

Dagene går fort unna her i Ålesund. Jeg har nesten ikke fått lest noe i det hele tatt. Formen er litt laber. Migrenen truer stadig med å dukke opp igjen. Er sliten i kroppen av det.

I kveld blir det litt partay, hvis jeg orker når jeg kommer så langt. Har vært på Moa og kjøpt meg nytt skjørt, så antrekket er ihvertfall klart.

Nå skal jeg gjøre et nytt forsøk på å lese. Tirsdag flyr jeg nordover igjen.

Å så mye som skjer!

2009-11-19T11:30:00.004+01:00

I går var sannelig en begivenhetsfull dag. Jeg skulle reise med et fly kvart over elleve. Jeg hadde vondt i hodet, og stresset slik jeg alltid gjør når jeg skal ut å fly. Jeg liker ikke å reise og blir visst aldri vant med det. Jeg kom meg til flyplassen og fikk sjekket inn. Når jeg har kommet så langt pleier jeg å roe meg såpass at det verste er over. Det var da jeg ble kvalm. Etter å ha kastet opp et par ganger på do i avgangshallen konstaterte jeg omgangssyke. Jeg måtte gå ned, få ut bagasjen min og reise hjem. Det var kjipt, men jeg var for dårlig til å kunne reise.

Når jeg kom hjem fikk jeg summet meg litt. Hva var det egentlig som var galt? Det føltes egentlig ikke som jeg hadde omgangssyke, jeg hadde bare innmari vondt i hodet. Når jeg bevegde på meg kom det brekninger. Jeg la meg i senga med lyset av å lå helt stille. Jeg hadde tatt først paracet, så ibux og så en paralgin forte når det heller ikke hjalp. Konklusjon? Migreneanfall. Jeg har såvidt jeg husker aldri kastet opp når jeg har hatt migrene tidligere, så jeg skjønte ikke helt sammenhengen midt i alt stresset. Jeg visste at jeg måtte bestemme meg om jeg skulle dra med en gang, før bagasjen ble kjørt inn i flyet. Med så vondt var det ikke mulig å tenke så klart. Jeg hadde over tre timer ventetid på Gardermoen. Det gkk bare ikke, såpass klarte jeg å tenke meg frem til.

Etter noen timer i senga begynte det å gi seg. Jeg begynte da å sjekke mulighetene for å reise med et senere fly. Jeg fikk billett og dro fra Tromsø halv sju. Jeg var ganske nervøs for hvordan det skulle gå, for hodet ble verre igjen når jeg begynte å bevege på meg. Jeg satt så stille jeg kunne. Rett før ombordstigning kom det en gutt/mann halsende. Jeg så på han å tenkte at det ville hjelpe på humøret å få sitte sammen med han. Han var slett ikke verst. Jeg kom meg ombord og fikk satt meg ned. Det gikk et par minutter, og så kom han og satte seg på setet ved siden av mitt. Jeg trodde jeg skulle dåne.

Som jeg tidligere har nevnt så har jeg funnet ut via personlighetstester at jeg er innadvent. Jeg føler vel egentlig ikke at jeg er det. Når jeg først vil ha kontakt med noen, så pleier jeg å sørge for at det ordner seg. Det var f. eks slik jeg ble gift. Jeg tenkte så det knaket. Etter en god åpningsreplikk snakket vi sammen hele flyturen. Det er over en og en halv time. Det var hyggelig. Av alle usannsynlige ting kom det etterhvert frem at vi hadde felles kjente i Ålesund og han hadde bodd noen hus bortenfor mamma for ikke så lenge siden. Han var ikke sunnmøring. Verden er ikke så stor!

Vi sa ha det bra når våre veier skiltes. Jeg vet hvordan jeg kan spore han opp, men jeg har ikke tenkt å gjøre det tror jeg. Han vet hvordan han kan finne meg hvis han vil. Jeg smilte for meg selv mens jeg ventet på neste fly. Tiden gikk fort og snart hadde vi landet i Ålesund. Bagasjen kom med en gang og jeg kom meg om bord i bussen. Der satt det en kjekk mann. Innadvent? Ikke denne jenta nei, tenkte jeg. Så snakket vi sammen hele veien fra flyplassen til sykehuset. Det var ikke kjedelig.

Halv tolv ramlet jeg inn hjemme, bare fem timer etter planen. Jeg kom meg ikke i seng før klokka var nesten tre tror jeg. Nå er jeg i storform. Snart skal vi besøke farmor og resten av dagen går slag i slag. Noen nevnte et vors på lørdag. Jeg husker ikke om jeg har pakket klær til den slags. Nå blir det jo vanligvis litt shopping når jeg er i Ålesund uansett, så hvis lysten skulle komme så skal jeg nok få det til.

Men nå er det ny dag og nye menn. Hej då!

(ok, så er bildet kanskje litt fusk, men jeg kunne ikke akkurat ta frem kameraet å ta bilde av flymannen heller da!)

Ålesund i morra!

2009-11-17T11:37:00.003+01:00

I morgen drar jeg til Ålesund! I dag blir det rydding og fiksing. Innså i morrest at jeg ikke har vasket klær. Jeg har rotet på stua og kjøkkenet og må på posten og hente en pakke. Senebetennelseoverarmen min har begynt å streike igjen, Jeg lurer på om det var skrivinga på eksamen som var det som skulle til. Den har truet ganske lenge.

Jeg liker ikke å fly, så jeg gruer meg litt til. Blir alltid så stressa. Evinnelig venting på Gardermoen hjelper heller ikke på. Jeg har mye jeg skal lese, så jeg skal sette meg helt i enden av avgangshallen slik jeg pleier. Der er det rolig. Kjøper meg en kopp kaffe, har med musikk og lar tiden gå. Sist sov jeg til og med littegrann.

Både i går og i forgårs gikk jeg tur. Jeg har regnet over avstanden, og ruta er på nesten ei mil! Trodde ikke det var så langt. Tidsmessig er den like lang som de andre rutene jeg har pleid å gå. Har blitt så lei av å gå de samme stedene om og om igjen. Jeg går 7,3 km i timen. Er det bra?

Nesten julelørdag.

2009-11-14T20:43:00.000+01:00

Maaaaaaat!

2009-11-14T15:41:00.002+01:00

Nå er vi i gang med matlagingen. Pinnekjøttet dampes og kålrabien koker. Teo er på besøk hos en kompis noen timer. Matja viser Sveinar albumene våre. Stakkars Sveinar. Få ting er vel så kjedelig som å studere andres albumer? Matja er ihvertfall storfornøyd. Hun elsker å se på bilder.

Matoppdatering kommer etterhvert!

No more Org. psyk!

2009-11-13T12:32:00.001+01:00

Da var eksamen overstått og jeg tror det gikk bra! Følte ikke at jeg hadde noe problem med å svare på spørsmålene, og det er en fin følelse. Når jeg kom hjem hadde jeg fått masse stressende e-post, så jeg må fikse det istedenfor å blogge!

I helga blir det mat!

2009-11-12T19:50:00.004+01:00

I dag har jeg handlet inn pinnekjøtt, kålrabi, potetball og poteter. Glemte å kjøpe pølser til ungene. På lørdag kommer Audhild og Sveinar og vi skal lage skikkelig middag! Jeg gleder meg! Jeg elsker sånn mat. Kan ikke spise det så ofte for da ødelegger man appetitten til julaften, og det går jo ikke. Jeg kjøpte tre små kålrabier, men jeg tror det blir for lite. Skal kjøpe en til sammen med pølsene. Kålrabistappe er noe av det beste jeg vet om. Kan jo ikke lage for lite, det ville være krise!

I morgen har jeg skoleeksamen i organisasjonspsykologi. Dette semesteret bare raser av sted.

Dagens sitater.

2009-11-11T12:08:00.002+01:00

Bedre godt hengt enn slett gift.

Mange kloke ord blir sagt i spøk. Dessverre blir i langt høyere grad dumme ord sagt i fullt alvor.

Det er alltid lettere å bevise sin fortrinnlighet ved å være kresen mot andre enn ved å være streng mot seg selv.

(Kierkegaard igjen).

Visdom.

2009-11-10T17:17:00.002+01:00

"At man, naar det i Sandhet skal lykkes at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremst mest maa passe paa at finne ham der, hvor han er, og begynne der.

Dette er Hemmeligheden i all Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunde hjælpe en anden.

For i Sandhet at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaa mer enn han - men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaar.

Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-forstaaen ham slet ikke.Vil jeg alligevel gjøre min Mere-forstaaen gjældende, saa er det fordi jeg er forfengelig eller stolt, saa jeg i grunnen istedenfor at gavne ham egentlig vil beudres af ham.

Men all sand Hjælpen begynder med en Ydmygelse. Hjælperen maa først ydmyge seg under Den, han vil hjælpe, og herved forstaae, at det at hjælpe ikke er at være Herskesygeste, men den taalmodigste, at det at hjælpe er Villighet til indtil videre at finde sig i at have Uret, og i ikke at forstaa hvad den Anden forstaaer."

Søren Kierkegaard

Jeg sitter her. Det er eksamenstid. Jeg sliter med motivasjonen. Bøkene er tunge og føles ikke alltid like relevante. Da pleier jeg å hente frem dette sitatet. Jeg fikk det på mail en gang fra en svært klok mann. Når jeg leser teksten kjenner jeg igjen denne mannen i det. Han har tatt det til seg, og lever og arbeider ut i fra det.

Når det neste år blir min tur å jobbe der ute håper jeg at jeg også har greid å suge til meg noe av visdommen han delte med meg. At jeg kan være en slik som ikke drives av forfengelighet eller stolthet, men av et oppriktig ønske om å hjelpe en annen. At jeg skal bli i stand til å finne den andre der hvor han er, og ikke der jeg er, og at jeg derfra skal kunne lede han videre.

Men først; eksamen.

Nevrline.

2009-11-10T15:27:00.003+01:00

Jeg har en forferdelig rotete pult. Det flyter med papirer. Jeg liker å si til meg selv at jeg har et system, men nå begynner systemet å bli så komplisert at det ligger lagvis. Jeg må legge noen bunker på tvers for å skille dem fra bunken under.

Det er mye å lese. Eksamen på fredag, så her må det prioriteres! Jeg tar jevnlige pauser for å kose på bamsehjernecella mi Nevrline. Når hun har soma opp (slik som på bildet) ser hun blid ut, mens når hun har soma ned så ser hun ganske dum og undrendes ut. Hun har en tendens til å bikke slik at soma kommer ned, noe som nok skyldes tyngdekraften. Dette er et problem jeg bruker mye tid på.

Hvorfor ikke?

2009-11-09T17:29:00.002+01:00

Jeg tar meg en tur til Ålesund igjen jeg. Drar onsdag neste uke og blir seks dager. Blir ikke så mye ferie denne gangen, men miljøforandring er bra. Det er ikke så dyrt når man er fleksibel og reiser alene. Ungene skal jo hovedsakelig være hos Marius den uken uansett. Det blir mye lesing, en del psykologisering og forhåpentligvis noe sosialisering også!

Sammendrag.

2009-11-07T11:58:00.004+01:00

I dag er det endelig helg. Jeg satt på universitetet i går til klokka var kvart over fem. Det er ganske deilig å være der så sent at de andre har dratt hjem. Kontoret vårt er unntaket. Klokka fem i går satt det folk på fire av de seks plassene. På alle de andre rommene var det mørkt. Jeg fikk jobba bra i går. Neste uke skal jeg lese og diskurere artikkler i org. psyk. Håper å få god fremdrift på det. Da skal jeg komme i mål.

I går hadde vi styremøte i Psykodynamisk forum. Vi har så mange spennende planer utover denne høsten og neste år. Fagfolk med intreresse for psykodynamikk står nesten i kø for å få være med å gi sitt bidrag. Vi har foredrag omtrent en gang i måneden det neste halve året. Temaene er ikke klare ennå. Oppdateringer kommer på http://www.dynamiskpsykologi.no.

I mars skal vi ha en kveld med brukersperspektivet, hvor Ida Jackson, bedre kjent som Virrvarr kommer å snakker med oss om å leve med bipolar lidelse, hva som hjelper, hva som ikke hjelper og hva ellers hun måtte ha lyst til. Tema er ikke spikra ennå. Besøk henne på http://www.virrvarr.net, og se etter innlegg merket med gale damen.

I kveld blir det still-alive party. Tror ikke vi blir så mange, men jeg har laget isbiter, kjøpt en treliterskartong med ynglingsvinen, har planer om å rydde og kjøpe noe snacks.

I går så jeg to episoder av Greys anatomy på DVD, og jeg tror jammen jeg skal unne meg en i dag også. De var egentlig reservert for sykdom, men så kan jeg jo ikke gå rundt å håpe på å bli syk i månedsvis heller da! Teodor sin bestevenn, som var i bursdagsselskapet fikk svineinfluensa dagen etterpå. Teo er fremdeles frisk. Nå har han to kompiser som har/har hatt det, men ikke noe større utbrudd på skolen ennå. I Matja sin barnehage ligger de visstnok strødd. Men hun er vaksinert, tralalalala.

Ha en fin helg!

Fremgang!

2009-11-04T20:21:00.003+01:00

I dag ble jeg ferdig med org. psyk. boka! Nå har jeg bare en enorm stabel med artikler jeg skal lese. I uka som kommer skal vi ha litt kollokvie jeg, Camilla og Leif også. Da blir vi sikkert råflinke!

Nå skal jeg stikke ut å se Engler og Demoner sammen med noen før jeg skal stupe i seng. I morgen blir det lang dag på universitetet igjen. Middag inntas i kantina og store mengder kaffe på kjøkkenet. Det er ikke bare ille!

Årets kake!

2009-11-03T20:12:00.000+01:00

Bursdags-sangen.

2009-11-03T20:08:00.001+01:00

Skattejakt.

2009-11-03T20:04:00.001+01:00

Åpning av pakker.

2009-11-03T19:57:00.001+01:00

Nye luer.

2009-11-03T19:45:00.002+01:00

Teodor har fått en i samme fasong, men hans er mørk blå med en refleksstripe som går hele veien fra toppen og ned til nakken. De er i ull, og var ikke akkurat gratis. Har hørt mye bra om dem, så det blir spennende å se om de er verd pengene!

Et stikk!

2009-11-03T12:44:00.002+01:00

Da var Matja blitt vaksinert! Hun hadde fått på bedøvende plaster først og var ikke redd. Vi holder henne hjemme resten av uka for å gi vaksinen tid til å virke. Nå er det på tide å begynne å bekymre seg for Teodor. Har liksom ikke hatt tid til det før. Vi fikk vite i går at en kamerat av han har fått det påvist, men de har ikke lekt sammen i det siste. Marius har også atsma så jeg skal bruke noen kalorier på å bekymre meg for han også. Men nå er jeg ganske lettet ihvertfall!

Kaken til bursdagen er akkurat ferdig pyntet. Det er sjørøverkake med båter og krokodiller. Bilder kommer senere!

Snart 6 år!

2009-11-02T14:35:00.002+01:00

I natt klokka halv fem er det blitt seks år siden dette bildet ble tatt. Vannet var gått, panikken var på vei, men vi prioriterte heldigvis et trøtt-forvirra-optimist bilde på badet.

Teodor Aron ble født i halv elleve tida på formiddagen mandag 3. november 2003.

I morgen blir det selskap og pakker. Han gleder seg sånn!

Mhm.

2009-11-01T19:57:00.003+01:00

Jeg skulle skrive et innlegg her, men jeg kjenner at jeg er helt tom. Jeg har så altfor mye å gjøre. Eksamener, innleveinger, korte frister. Så kommer denne hersens svineinfluensaen og ødelegger alt, og jeg har ikke engang fått den ennå!

Tirsdag har Teo bursdag. Jeg har kakeansvar, bortsett fra det så skal Marius ordne det meste.

Kjøpte Engler og Demoner på DVD på butikken i går, og tenkte at jeg skulle se den. Men så har jeg ikke så lyst å se den alene egentlig, så...

Life sucks, men det går bra!

Svineinfluensatider.

2009-10-31T17:52:00.003+01:00

Da var svineinfluensaen nådd Matja sin barnehage. I følge Tromsø kommune sine nettsider kan hun få vaksine på tirsdag. Jeg tror ikke helt på det. Er redd de kommer til å gå tom for vaksiner. Influensaen begynner å få skikkelig tak i Tromsø nå. I dag var det åpen skole på Teodor sin skole. Alle ungene, deres foreldre og søsken trykket sammen på klasserom med klassetrinnene blandet og utskiftninger hver halvtime. Etter å ha konferert med Marius bestemte jeg at Teo fikk fri fra skolen i dag. Jeg kan ikke ta med Matja inn i et slikt smitteeldorado, og hun var nødt til å være med. Hvis Teo skulle bli smittet er jo det også et problem. På mandag skal jeg ha henne hjemme fra barnehagen og tirsdag skal Marius ta henne med for å få vaksine. Hvis hun ikke får det vet jeg ikke hvordan vi skal løse det. Jeg har eksamen om under to uker og Marius har innspurt på sin masteroppgave. Vaksinen bruker tre uker på å opparbeide immunitet, men jeg vil tro at man vil bli lettere rammet hvis man blir smittet etter at man er vaksinert uansett.

Matja sin astma har vært en plage hele veien, men ikke verre enn at man klarer å håndtere det. Dette er første gang den faktisk er et virkelig problem. Å beskytte henne nå må være første prioritet. Om det betyr at jeg må ha henne hjemme og ikke kan ta eksamen, så får det heller bety det. Jeg grøsser når jeg tenker på hvor dårlig hun blir bare hun blir litt forkjølet. Influensa og påfølgende lungebetennelse orker jeg ikke tenke på engang.

Ungene har ikke fått med seg noe særlig. Jeg forklarte litt til Teo i morges da jeg kunngjorde at vi ikke skulle dra på åpen dag på skolen. Han skjønte ikke noe særlig tror jeg. Barna våre har aldri opplevd at noe er farlig eller at noen dør. De kjenner ikke konseptet. Nå sa jeg ikke noe om den siden av det heller, jeg sa bare at vi må beskytte Matja siden hun har astma.

Krysser fingrer og tær og ber til høyere makter om at hun får den vaksinen på tirsdag og at alle kommer helskinnet gjennom alt sammen. Det er ikke bare lett å være mamma.

http://www.itromso.no/nyheter/article305563.ece

Nytt party på gang!

2009-10-30T17:17:00.004+01:00

Ny festplanlegging er i gang. I desember i fjor hadde jeg store planer om å arrangere still-alive party for å feire at det var ti år siden jeg nesten drepte meg selv med soveromsvinduet en helgemorgen når jeg var litt trøttere enn man burde være. Fordi både jeg og Marius har bursdag i begynnelsen av desember, og det er midt i eksamensinnspurten har det sjelden blitt noen festligheter utover pliktarbeidet.

Nå tenker jeg som så; Det er lenge siden ti-års jubileet og hvorfor vente til 11 når man kan gjøre det med en gang? Dermed var det bestemt at det blir still-alive party lørdag om en uke. Det blir noen fra studiet, noen fra kirka, noen naboer og noen udefinerte. Litt tapas og vin og forhåpentligvis god stemning! Har litt knapt med gutter for øyeblikket. Må kanskje gå bort på biltema for å finne noen.

Ellers så har jeg akkurat innsett at eksamen er om to uker og at jeg IKKE er kommet dit jeg burde i pensum. Nå er dette noe som skjer hvert eneste semester, så jeg burde ikke være så overrasket. Men likevel, jeg blir tatt på senga hver gang. Jeg sto i multivariat, så skal vel dette også gå bra!

Multigeni.

2009-10-30T10:47:00.001+01:00

Da er jeg den stolte eier av ti studiepoeng i multivariat metode! Aldri mer statistikk. Tilbake til lesinga nå, måtte bare si det til verden.

og så var de bare fem...

2009-10-28T17:11:00.002+01:00

Jeg rullet over tåa mi med kontorstolen samtidig som jeg satt på den (stolen altså, ikke tåa). Det gjorde, og gjør fremdeles veldig vondt. Nå er det på en måte varmt-vondt. Jeg traff en mann her om dagen som akkurat hadde amputert fremre del av foten. Jeg sa til han at det nok var trasig. Han svarte: Næsj, fem mindre tåfiser å styre med. Han har kanskje et poeng.

En hverdagslig dag.

2009-10-28T13:16:00.002+01:00

Ja, nå sitter jeg på kontoret og ser at dagslyset utenfor forvinner litt etter litt. Det er ikke så lenge til mørketiden kommer. I år skal jeg prøve å ikke bry meg om det. Hente frem igjen telys til middagsbordet, kjøpe en ny lampe til stua så jeg slipper å sitte inne i tussmørket. En dag skal jeg til og med stikke tilbake til lampebutikken å prøve å få riktig lysrør slik at jeg kan se skoene i gangen. Om noen uker er det tur til Ålesund igjen, denne gangen sammen med ungene. God mat, julegaver. Jeg gleder meg!

De siste dagene har jeg kjent en snikende lyst til å begynne å lage ting. Jeg er jo egentlig innbitt motstander av sånt tull, men jeg sliter med en liten skapetrang kjenner jeg! Jeg må prøve å riste det av.

En dag skal jeg og Audhild lage pinnekjøtt med kålrabistappe og potetball. Jeg elsker kålrabistappe! Hvis jeg måtte velge kun en ting å spise til julemiddag resten av livet ville jeg valgt kålrabistappe.

Nå må jeg komme i gang å lese litt igjen.

Hadde egentlig ingenting på hjertet, men...

2009-10-25T11:29:00.003+01:00

Jeg kjenner at jeg er litt bloggelei akkurat nå. Det skjer ikke så mye. Det er stort sett org.psyk, hodepine, paralgin forte, is på veien og lovede middager som aldri skjer som står på programmet. På tisdag begynner forelesingene i kulturell psykologi, semesterets fjerde og siste fag. Vi har juleferie etter 3. desember. Det er faktisk skremmende nok ikke så lenge til! Jeg kjenner at student-tilværelsen begynner å slite på meg. Dette er mitt femte år på universitetet. Lese tykke bøker, eksamenspress, nerver, prestasjonsangst, innleveringer, oppgaver som man ofte ikke skjønner noe av. Jeg er litt sliten. Lyspunktet er at i juni er jeg ferdig med eksamener, kanskje for alltid. Etter det tar studiet en annen retning og vi er ferdig med lesing i den form som vi har nå. Det er ikke så lenge til! Jeg prøver å holde ut denne siste biten. Motivasjonen er ikke den beste, det skal innrømmes. Har man kommet så langt som dette så må man nesten bare fortsette.

Noen foreslo fysioterapi for å kanskje hjelpe litt på den hodepina. Jeg har både spenningshodepine og migrene. Ofte er det litt vanskelig og si hva som er hva, men å få løst opp litt i nakken vil ihvertfall hjelpe på den første. Jeg er ikke så begeistret for fysioterapeuter. Jeg har vært innom noen ganger, og det har ikke vært noe særlig. Sist gang måtte jeg stå i bare undertøyet og gå frem og tilbake på en to meter lang strek for å bli kritisert. Jeg kan visstnok ikke gå. Hørte du den mamma? Tenk at ikke en gang du har oppdaget at jeg ikke kan gå. Jeg trodde det ikke var så mye man kunne gjøre feil i den sammenheng. Altså, man setter den ene foten foran de andre, og så gjør man det en gang til. Så feil kan man ta. Jeg sluttet å gå til henne og de spådde problemene om alvorlige gangvansker har ikke slått til.

Tenk hvis fysioterapauten kunne begrense seg til å massere der hvor det gjør vondt istedenfor alt det andre tullet. Det hadde vært noe. Istedenfor må man sitte innetullet i et altfor varmt pledd og gjøre avspenningsøvelser. Jeg gidder ikke det. Gi meg en massasje eller fuck off. Kan man be om å få det skrevet i henvisningen?

Minigris eller no.

2009-10-23T20:23:00.002+02:00

Så var isen tilbake på veiene i Tromsø igjen. Denne uken skulle gå med til kurs i førstehjelp ved selvmordsfare. I siste liten ble kurset avlyst på grunn av sykdom. Dagene har da gått med til å gjøre veldig lite. Nå er ungene her på overnatting mens Marius er ute på livet. Jeg steker en frossenpizza og ser på x-factor. Ikke noe å skryte av, men ikke noe å klage over heller. Håper på en mer effektiv uke neste uke!

På mandag håper vi å få vaksinert Matja mot svineinfluensa. Hun kommer inn i første gruppe, som astmatiker under 16 år. Jeg blir litt redd når jeg tenker på det. Hun blir alltid så dårlig bare hun blir litt forkjølet. En influensa som går løs på lungene tør jeg ikke tenke på en gang. Marius skal ta henne med og stå i kø så lenge som det er nødvending.

Jeg var blitt så vant med denne svineinfluensa-greia at jeg ikke tenkte så mye på det. Og så helt plustelig oppstår situasjonen slik som det ble spådd i vår. Det er skremmende når de som liksom skal vite sier at de er overrasket over hvor farlig den faktisk er. At man ikke hadde forventet en så høy dødelighet blant ellers friske mennesker. Det er en litt skummel tid. Vi er kanskje heldige som bor et sted hvor befolkningstettheten ikke er så høy og som samtidig er blant de første fylkene som får vaksinen. Vi må bare vente!

Morgennytelse.

2009-10-20T10:17:00.002+02:00

Jeg elsker skinkesteik på brødskiva. Det er bare så godt! Det er en nytelse å spise frokost, og det er ikke vanlig for å være meg. I dag blir det lesing på organisasjonspsykologi. Ellers har jeg ikke så store planer. Kjenner jeg er drittlei av å gå tur. Samme stedene og samme musikken. Om og om igjen. Jeg som egentlig er tilhenger av rutiner har faktisk nådd et punkt hvor det har blitt FOR rutinemessig. Hvis jeg må kjøre et sted for å gå tur blir det så mye mer styr. Da blir det bare til at jeg ikke gidder. Løsning søkes!

Årene går.

2009-10-19T21:34:00.001+02:00

http://www.youtube.com/watch?v=tIdIqbv7SPo

En smokk?

2009-10-18T20:25:00.001+02:00

Hvem har sminket seg?

2009-10-17T23:19:00.000+02:00

Mamma og Matja!

Jepp.

2009-10-16T18:12:00.001+02:00

Migrene
Pytt i panne
Spennede bøker
Mer migrene
Ikke mer å si, bortsett fra....

Helg!

The big five.

2009-10-15T16:35:00.005+02:00

I dag tok jeg min personlighetstype på alvor og dro hjem og la meg istedenfor å være på skolen. Personlighet deles ofte inn i "the big five", som er nervrotisisme, vennlighet, samvittighetsfullhet, åpenhet for nye erfaringer og ekstraversjon (om jeg husker det riktig). Den gjennomsnittelige psykolog er nevrotisk, vennlig og utadvent. Jeg vet ikke om jeg er så utadvent alltid, men nevrotisk er jeg ihvertfall. Som innadvent og nevrotisk fant jeg ut at gruppearbeid ikke passet inn i personligheten min og tok derfor resten av dagen fri. Om argumentet holder vann? Tror nok ikke det, men jeg var innmari trøtt og da er det mange argumenter som føles bedre enn de er.

Å være utadvent i denne sammenhengen betyr at man er avhengig av stimulig utenfra for å fungere. Man omgir seg derfor hele tiden med mennesker for å få de input som man trenger. Den innedvente eller introverte, har nok inni sitt eget hode til å holde aktiviterer gående og trenger derfor ikke innspill fra andre hele tiden. Jeg føler at jeg passer best i den siste.

Jeg har vært på biblioteket og lånt Psykoanalysen av Sigmund Freud. Jeg ble så fascinert her om dagen da noen midt i en samtale klarte å referere til Freud på en måte som virker fornuftig og virkelig gav mening. Jeg føler at jeg har gått glipp av noe, og går derfor nå inn for å rette oppmangelen. Freud er ikke del av pensum, så det man vil vite må man lese seg til på egen hånd. Jeg føler at min faglige interesse stadig flytter seg lengre bort fra den moderne kognitive terapeuten og lengre mot den dynamiske psykologien. Det er spennende, og umoderne. Lurer på hva slags personlighetstype Freud hadde?

Freud har ingennting med the big five å gjøre, hvis noen ble forvirret over det.

Dagens middagstips er fiskekarbonader i grove hamburgerbrød. Fantastisk godt og veldig mye sunnere enn kjøttvarianten. Tar nesten ingen tid å lage hvis karbonadene er tint på forhånd. Ungene elsker det.

Nå vil Matja ha kos på ryggen og protesterer mot at jeg sitter her og skriver. Morsplikten kaller!

(ooops, hun har visst sovnet på sofaen mens hun ventet)

Mhm.

2009-10-14T18:12:00.002+02:00

Jeg er så trøtt at det svir i øynene. Undervisning fra ni til halv fire. Hodet mitt er slitent. Nå er ungene i badebaljene sine og støyer ganske kraftig. Jeg vet ihvertfall hvor de er! I dag har vi hatt tomatsuppe med makaroni og egg til middag. I morgen skal vi ha fiskeburger. Jeg klarte i går å tenke klart nok til å kjøpe inn flere middager. Det er sånn styr å dra på butikken hele tiden. Dyrt er det også, for da kjøper man så mye i tillegg. Nå trenger jeg ikke handle igjen før til helga. Det er da alltids noe man kan glede seg over.

Dette var ynglingssangen min i en lang periode. Kom plutselig på den igjen, så nå deler jeg den med dere!
http://www.youtube.com/watch?v=_Vu_nmZ1pXc&feature=PlayList&p=BE2E5CD542FEF0E2&playnext=1&playnext_from=PL&index=2

Tilbake i Romssa.

2009-10-13T20:26:00.004+02:00

Da var jeg tilbake i Tromsø. Jeg satt på Vigra i dag tidlig. Flyet var forsinket og jeg hadde kuttet meg på et papir. Syntes synd på meg selv. Satt så tre timer på Gardermoen, men det gikk fint. Fikk lest litt. Den er ikke så vanskelig den boka. Det er fint å ha noe som ikke er vanskelig.

På flyet til Tromsø kom det en kompisgjeng hvor den ene var fullere enn den andre. En fant aldri gaten, en ble avvist og fem fikk bli med. De stinket og satt og sov med hodet svingende fra side til side. Usympatiske folk. Flyet ristet noe forferdelig store deler av turen og jeg er ikke så glad i å fly. Kjempet litt med panikken innimellom.

Er nå overlykkelig over å være på bakken igjen. Jeg og Matja har koset oss. Nå har hun lagt seg og jeg venter på at Greys skal begynne. I morgen er det fullt kjør med forelesninger hele dagen. Håper hodet henger med i svingene. Gleder meg til å sove i min egen seng i natt. Der kan jeg strekke meg ut alle veier og til og med sove på tvers om jeg skulle få lyst til det.

Tromsø er et kaldt sted, og denne leiligheten er ikke akkurat noen varm kilde den heller. Det begynner å poppe opp minner fra i vinter om at tærne mine ble så kalde at de nesten datt av. Jeg liker ikke vinter. Jeg hater snø. Måking. Skraping av bilen. Våte votter. Luesveis. Jeg skjønner ikke hva det er folk liker med vinter.

Ferien er over. Hverdagen begynner. Under to måneder til juleferie!

Siste dagen.

2009-10-12T20:31:00.003+02:00

Da var ferien nesten slutt. Bare pakkingen og en rolig time i badekaret gjenstår. Det har vært fint å komme bort fra Tromsø litt og bruke tid sammen med gamle kjente. I morgen blir det evig lang venting på Gardermoen. Håper å få lest litt organisasjonspsykologi mens jeg sitter der. Jeg får alltid nerver når jeg skal ut å reise. Gruer meg til flybussen, innskjekkingen, ventingen, ja egentlig alt sammen unntatt å komme frem. Det er et nødvendig onde når man bor så innmari langt fra folk.

Jeg gleder meg til å se ungene såklart. Få en kos og noen morsomme kommentarer. Få høre hva de har gjort på og hva de tenker.

Nå skal jeg nyte den siste kvelden og lade batteriene for resten av høsten. Ses i Tromsø!

Short update.

2009-10-11T15:39:00.003+02:00

Dette blir litt sånn i hui og hast. Jeg skal ut å besøke farmor nå, og så skal jeg til pappa etterpå. Jeg har fullført hjemmeeksamen. Oppdaget at jeg glemte å oppdatere i går. Skandale! Jeg har det litt travelt. Prøver å utnytte tiden i Ålesund best mulig. På tirsdag reiser jeg oppover igjen. Nå må jeg springe!

Noen har bursdag.

2009-10-09T12:03:00.003+02:00

Det er fint å sove lenge i blant. Får sånn ro i kroppen av det! Jeg drømmer de sykeste ting. I natt var det en del om flom, oversvømmelser og kjønnssykdommer. Spesiell kombinasjon.

I dag skal vi feire søster Torils 32 års dag. Men unntak av litt matlaging og en snei statistikk har jeg ikke så store planer for dagen. Det er litt fint. Har vært mye farting frem og tilbake siden jeg kom. Jeg lever i stadig frykt for at det plutselig skal bli minusgrader mens jeg er ute med bilen. Sommerdekk på is er ikke noe stas.

Jeg holder på å få ei kvise på haka. Det er vondt. Stakkars meg. Jeg har helt glemt at jeg skulle lese på organisasjonspsykologi mens jeg var her. Det var en fin tanke, men tror egentlig at jeg har hatt godt av å ha litt fri innimellom. Har jo slitt en del med statistikken. Når jeg kommer hjem til uka har jeg fulle dager med undervisning. Uka etter er det kurs i førstehjelp ved selvmordsfare. Det ser jeg frem til. Jeg tror det er noe jeg kommer til å få bruk for. Litt spent på opplegget. Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i gruppearbeid og slikt fordi jeg liker å ha mulighet til å gjemme meg unna. På dette kurset går ikke det. Jeg får bite tennene sammen og bli litt tøffere.

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke trenger å skifte dekk. Lampa i gangen er fremdeles i det ytterste mørket. Jeg kommer på at leiligheten ikke er av det varmeste slaget. Jeg husker snømåkedebatten, frostskaden på hendene, isskraping av bilen og andre ting som hører vinteren til. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg. Men, I will survive! Denne gangen også.

Dessuten skylder Marius meg både lammelår og hjort/elg/rein indrefilet servert med tilbehør, og det kan jeg leve lenge på.

Føler at bloggen ikke er så spennede denne uka, men...

2009-10-08T23:17:00.004+02:00

nok en dag er gått. Sove lenge, besøke Beate, besøke Astrid-Marie, statistikk, tur i kirka, en lang tur i regnet og nå litt kveldsmat! Det går slag i slag dette her. Jeg har ellers ikke så mye spennede på hjertet. Har glemt å ta bilde av kåpa. Får prøve igjen i morra! Har faktisk glemt å ta bilder i det hele og store. Det var litt dumt.

I morgen skal jeg lage pastasalat og foccacia hvis jeg og mamma blir enige om hvem som skal få kyllingen. Vi får heller sloss om det.

Skal prøve å få et mer interessant liv så bloggen blir verd å lese. Hej då.

Kåper og statistikk.

2009-10-07T16:30:00.003+02:00

Nå sitter jeg hjemme hos mamma. Foran peisen med PCen på fanget og skal jobbe med hjemmeeksamen. Har ikke helt kommet meg i gang. Tar litt tid å få de små grå til å rotere.

I dag har jeg vært en tur i byen, spist lunch og besøkt Astrid-Marie. Det skjer så mye når jeg er hjemme! Nye folk å treffe og flere avtaler hver dag. Det er fint. Blir litt mye kaffe, men jeg satser på at magen vil overleve.

Planene for i kveld er faktisk ikke lagt ennå. Får se hvordan det går med min hierarkiske multiple regresjonsanalyse først. Jeg skal ihvertfall ut å gå en tur. Det regner jo ikke absolutt hele tiden, og jeg har med meg klær som tåler det.

I går var jeg på shopping sammen med Beate. Når Beate er med ser jeg bare røyken av tusenlappene. Det ble ny kåpe, skinnhansker, lue, to genserer og en topp på ganske så kort tid. Kåpa var planlagt. Jeg er veldig fornøyd med den faktisk! Kanskje det blir et bilde etterhvert hvis ikke kameraet drukner i regnet.

I morgen begynner høstkonferansen i pinsekirka, så da skal jeg rusle meg opp dit å vise frem den nye kåpen min.

Men først: Statistikk, here I come!

Rask oppdatering.

2009-10-06T23:45:00.001+02:00

I dag begynte jeg med statistikk, fortsatte med babybesøk, farmorbesøk, middag, shopping, lang tur, Greys anatomy og forsøk på blogging før klokka bikker midnatt. Ferie er travle greier!

I dag...

2009-10-06T01:41:00.004+02:00

Møtte jeg Pia Haraldsen
Ble hostet på på flyet
Tok det med fatning
Ble advart mot ebola-smitte av en psykotisk dame
Har hørt på musikk. Mye musikk.
Ventet.
Ventet mer.
Ventet enda mer.
Litt opp og litt ned.
Litt bort.

Er hjemme!

Har ikke ukene gått sykt fort?

2009-10-05T11:54:00.003+02:00

I dag skal jeg reise til Ålesund! Flyet mitt går 16.40. Nå har jeg pakket, ryddet og spist lunch. Gleder meg til å sitte å slumre på flyet med musikk i ørene. Jeg lander på Vigra først i halv elleve tida. Jeg skal treffe Beate på Gardermoen ettersom tilfeldighetene sender oss dit akkurat samtidig. Det blir trivelig med en drikke-kaffe venn. Jeg har etterhvert tilbragt en del timer på gardermoen, men ikke så mange alene. Det går jo fint selv om det er kjedelig.

Det var litt ille å levere ungene i morges. Det er så trist å si hadet! Jeg prøvde å ikke lage noe styr ut av det. Det er tross alt bare en uke og vi kan jo snakkes på telefonen. Da vi kom ut i dag tidlig oppdaget jeg at det var minusgrader. Det ble stress med å lete frem vinterdressene for sesongen. Alt gikk i boks til slutt og Teo rakk skolen. Læreren hans er så streng at både jeg og Marius er redd han. Vi prøver å ikke overføre det på Teo. Jeg er skrekkslagen bare ved tanken på at Teo har glemt en lekse, ikke har skifteklær eller ett eller annet. Læreren ringte faktisk til Marius en dag og sa at Teo ikke hadde gjort leksene sine. Han hadde en annen beskjed også. Marius ringte til meg for å informere og jeg hørte at han var litt blek. Skumle greier.

Nå skal jeg sove litt og lade batteriene.

Fagboller.

2009-10-04T14:09:00.003+02:00

Jeg kan ikke bake boller. Ikke sånn å forstå at jeg ikke kan lage deig som gir helt fine boller, men jeg kan ikke trille dem ut! Jeg husker aldri på det før jeg står der og deigen er ferdig. Jeg har en gjenstridig senebetennelse i høyre overarm. Den er ganske bra for tiden, men den rulle boller bevegelsen er bare drepen for den stakkars muskelen. Jeg har laget meg en teknikk hvor jeg bretter bollene sammen og så bøyer den opp for å få de runde. De får en snurr i bunnen, men der synes jo ikke.

Det ble ihvertfall nystekte kjempeboller til lunch. Marius var innom og smakte og drakk en kopp kaffe. Han driver å skriver masteroppgave for tiden. Han sammenligner tvangsbehandling i psykisk helsevern og barnevern. Jeg er psyk-konsulten hans. Det er morro. I retur får jeg diskutere mine egne semesteroppgave og hovedoppgave planer. Fint å få noen innspill. Vi konkluderte som vanlig med at vi begge er uhorvelig smarte og produktive mennesker, klare for å ta over verden.

Jeg får litt pepper for min psykodynamiske tilnærming, noe som er litt morro. Hvis man er i tiden skal man nemlig være kognitivt rettet. Jeg er aldri i takt med tidens trender, så hvorfor skulle jeg være det i denne sammenhengen? Heia Freud sier bare jeg.

Det var meg i dag!

For deg som ikke har tid til å lese det hele:

Boller
Lunch med Marius
Genierklæringer
Mottatt mobbing

Spagetti til middag, kirka klokka fire, Ålesund i morra!

Om en helt spesiell.

2009-10-04T00:02:00.001+02:00

Når jeg ser deg

Når jeg ser deg får jeg lyst til å gråte.

Når jeg ser deg får jeg lyst til å krype opp på fanget ditt.

Når jeg ser deg kjenner jeg alt som er sårt. Alle vonde tanker. Alt håp som er borte.

Når jeg ser deg blir jeg stille. Stum av beundring.

Når jeg ser deg, er jeg redd for at du skal se meg. Og avsløre min hemmelighet.

At når jeg ser deg, får jeg lyst til å gråte.

Melding om drukning.

2009-10-03T13:53:00.004+02:00

I dag er jeg litt sur. Sånn innerst inne sur, ikke så mye utenpå sur. Jeg var sykt trøtt i morges og ungene sto opp altfor tidlig. Jeg skal jobbe med hjemmeeksamen og ungene skal være noen timer hos Marius. Jeg må på butikken fordi det er tomt for omtrent alt hjemme, men så kan jeg egentlig ikke kjøpe noe særlig siden jeg skal være borte en uke. Leiligheten begynner å se ut sånn som den gjør hver gang begge ungene har vært her i en uke. Det er skittent, rotete og hauger med klesvask. Jeg har ikke fått gått tur på en uke og ingen styrketrening heller. Jeg føler meg tykk og usunn. I tillegg har jeg helt makk i kroppen. Kanskje ikke verdens beste grunn til å være sur, men sånn er det.

Jeg er ikke noen solstråle i dag (men jeg skal til Ålesund på mandag, og da blir det kjekke folk, lange turer, konferanse i pinskekirka, bursdagsfeiring og masse annet snadder!).