søndag, april 18, 2010

Hei alle sammen.


Jeg vet at jeg ikke har blogget på lenge. Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering nå.


Jeg er i innspurten av den teoretiske delen av studiene. Det går treigt. Semesteroppgaven min har punktert, mildt sagt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Tankene flakser av sted. Jeg har lyst å gjøre noe annerledes, noe meningsfullt.


Drømmen akkurat nå er å reise ut med Mercy Ships. Det er et sykehusskip med ca 470 ansatte. For tiden ligger de til kai i Liberia. Hoveddelen av arbeidet deres er innenfor kirurgi, men de gjør også en del andre samfunnsrettede oppgaver. De driver opplæring av lokale helsearbeidere innen for psykisk helse. Kanskje kan de bruke en halvsliten psykologstudent? Jeg har også lyst å være med som fødselshjelper. Jeg har jo jobbet på fødeavdeling tidligere så jeg tror jeg skal være rimelig lettlært. Skipet har egen skole og barnehage, så ungene kan være med. Det går faktisk en serie på norsk barne-TV nå fra dette skipet. Tror det heter Frida på skipet eller noe sånt. Til familiemedlemmer som nå holder på å få hjerteinnfarkt fordi jeg har tenkt å dra til Liberia og ta med ungene så vil jeg si: Ta det med ro! Det blir uansett ikke med det første. Jeg skal ikke utsette dem for noen form for fare. Jeg tror det ville vært en god opplevelse for ungene å få leve på en kjempestor båt sammen med folk fra 80 land i noen uker. Oppleve en annen del av verden og en annen livsstil.


Det er langt opp og frem. Det koster en del penger også. Man jobber gratis og betale kost, losji og reise selv. Har ikke regnet på hvor mye det vil bli ennå.


Kanskje er dette bare den årlige krampa. Kanskje blir det for vanskelig å få til. Kanskje dukker det opp en annen ide'. I mellomtiden går dagene, og eksamen og oppgaveinnlevering nærmer seg faretruende.

3 kommentarer:

Siv Iren sa...

Go for it!

Astrid-Marie sa...

jeg applauderer ønsket om å gjøre noe... alt for mange lever i en bobble av likgyldighet.

Arvid sa...

Flott! Du er på oppdrag for å redde verden! Og har lyst til å gi beng i de trøtte hypoteser og teorier på skolen! Som alenemor vil det sikkert ikke bli så enkelt å ta en tur med Mercy Ships. Men jeg er overbevist om at du aldri vil angre. Og barna vil få et minne for livet.
Hvis det hele blir noe av, håper jeg du på bloggen vil legge ut mange bilder og reportasjer fra det hele! Lykke til!