Ungehelg!

Da var skoleeksamen nummer 32 overstått og jeg har kun 1 igjen i min universitetskarriere! Den siste er i mai tror jeg. Frem til da er det semesteroppgave som står på tapeten. En tur hjem til Ålesund skal jeg også fra 23-30 mars. Matja skal være med. Det er utrolig deilig å ha overstått eksamen. I kveld skal jeg se på TV med god samvittighet.

I morgen skal Teodor på sin aller første fotballturnering. Vi regner med at hele dagen går med til det. Kanskje får jeg tryllet frem noen bilder fra begivenheten!

Matja har en smule inkontinensproblemer i dag. Irriterende. Jeg har kjøpt tisselaken til senga, av bitter erfaring. Det gjorde jeg 4. januar også, men da la jeg posen under stuebordet istedenfor å legge det på senga. Der lå det helt til denne uka da jeg lurte på hva som var i den gule posen. Det er ikke første gang jeg har kjøpt akkurat det samme flere ganger. Et år kjøpte jeg to like par vinterstøvletter til Matja. Jeg har tydeligvis konsistent smak.

Ellers kan jeg rapportere at begge ungene er allergisk mot Kiwi. Matja blødde fra leppene og tunga. Teo ble bare rød. Jeg må altså spise en hel kurv alene. Kommer til å få c-vitaminsjokk.

Jeg har fått dilla på røde appelsiner, eller blodappelsiner som de het før. Så var det noen smarte reklamefolk som kom på at det var uapetittelig. Når jeg spurte Matja om hun ville ha blodappelsen så var hun veldig skeptisk. De hadde kanskje et poeng.

Jeg er endelig frisk igjen! Det er fint.

I dag snødde det så mye at den ene siden av bilen snødde igjen mens jeg måket den andre. Veldig upraktisk. Når jeg skulle hjem etter eksamen måtte jeg koste av bilen. Så kjørte jeg 50 meter til barnehagen og hentet Matja. Så måtte jeg måke bilen igjen. Så kjørte vi til apoteket. Måtte måke bilen igjen. Så kladdet det på vindusviskerene og dugget på ruta så jeg så ingenting. Sidevinduene snødde igjen så jeg hadde ingen sikt til siden. Jeg hater vinter! Håper det er litt vår i Ålesund når vi kommer.

Jeg hadde meg en snakk med Matja i dag om at man ikke må bli med fremmede noe sted eller sette seg inn i fremmede biler. Resultatet? Hun tør ikke gå på do uten følge fordi hun er redd for barnetyver og spør hvert femte minutt om døra er låst. Jeg blir en glimrende barnepsykolog.

Det var det jeg hadde på hjertet!