22. desember er i gang.

Så var vi blitt forkjølte hele gjengen. Matja produserer imonerende mengder snørr som hun gnir utover. Teodor spiller på DSen og Matja prater ustanselig. Hun går rundt i truse med hjerter på. Vi jobber hardt med bleieslutt. Angsten har begynt å avta, så nå går det bedre. I går var hun hysterisk over at det kunne skje uhell. Jeg er veldig spent på hva som skjer når det kommer bommelibom senere i dag.

Jeg må bare få spørre: Hvorfor er det jeg som må avvenne henne? Hvorfor kan ikke faren hennes gjøre det? Men når man spør universet får man ikke svar, og det samme skjer når man spør menn. Så da sitter jeg her i flommen og håper det beste!

Kjenner jeg har lyst å skrive et seriøst innlegg, men det er for mye ståk her akkurat nå. Må ta det igjen!