The end.

Som dere sikkert har skjønt for lenge siden kommer ikke denne bloggen til å bli oppdatert noe mer. Den var et kjært barn for meg over lang tid, og selv er jeg innom av og til og ser på alt som en gang var.
Livet er annerledes nå. Veldig annerledes. Men det er bra! Det er ekte og det er meg. Meg slik jeg er og meg slik som jeg ønsker å være. Når jeg ser tilbake på alt som var, har det vært mye bra. Mange fine stunder, mange vonde stunder. Mange erfaringer. Liv levd. Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag om det ikke hadde vært for alt det.

Ungene vokser opp. Studietiden er snart over. Det som den gang var fjern fremtid er nå på trappene. Om seks måneder er jeg ferdig utdannet. Mamma og pappa er invitert til kandidatavslutning. Jeg har levert inn mine temaer til avsluttende muntlig eksamen. Jeg er i hovedpraksis. Hver dag når jeg kommer på jobb er jeg noens psykolog. Hver dag har jeg ansvar, tvil, latter og en noen ganger overveldende følelse av å endelig ha vunnet. Jeg har vunnet over det som var. Jeg har reist meg. Jeg står støtt. Jeg er lykkelig.

Prinsesse Solstråle er ikke lengre min bekjennelse om det som skal bli, men den jeg har blitt. Hennes eksistens behøves ikke mer. Fra nå av er jeg meg, i livet, med navn og det hele.

Prinsesse Solstråle signing off.

Prosopagnosi, igjen.

Jepp, bloggsprosjektet funket ikke. Jeg oppdaget at jeg ikke har fritid og derfor ikke har mulighet til å gjøre alle disse positive tingene heller. Gladnyheten er at jeg har det supert likevel, sikkert fordi pliktarbeidet er veldig givende.

Jeg har tidligere skrevet om at jeg lider av noe som heter prosopagnosi, eller ansiktsblindhet som det kalles på folkemunne. Det betyr at jeg har store vansker med å gjenkjenne ansikter. Jeg har alltid hatt det sånn og det var ikke før jeg begynte å studere psykologi at jeg oppdaget at dette ikke er slik som alle har det. At det  ikke er jeg som er sløv eller andre som er ekstremt flinke, men at jeg har en nedsatt evne til å gjenkjenne ansikter. Hukommelsen min forøvrig er helt utmerket, og på noen områder kanskje også uvanlig bra. Jeg har aldri helt klart å sette fingeren på hva det er som gjør at jeg gjenkjenner noen, men ikke andre. Ofte kan jeg gjenkjenne noen i årevis, før jeg plutselig ikke kjenner de igjen ved en anledning. Jeg bruker nok mye krefter på kompenserende strategier og dette lykkes som oftest. Det er når jeg er uoppmerksom og møter noen utenfor forventet kontekst at jeg som oftest bommer.

Men ihvertfall. Jeg var hos fastlegen i går og nevnte dette problemet. Vi ble enig om at han skulle sende henvisning til nevrologisk avdeling på sykehuset. Så nå blir det nevrologisk undersøkelse, nevropsykologisk undersøkelse, MR og fMRI etterhvert! Det tar sikkert år og da  før det skjer noe. Jeg gruer meg. Vet ikke om jeg egentlig vil vite hvordan hjernen min ser ut!

By the way; De som har prosopagnosi sliter ofte også med å skille høyre og venstre. Marius: Bite me!

Bloggprosjektet 2010-2011

Jeg har tenkt en del på hva jeg skal gjøre med denne bloggen. Det føles ikke like naturlig å skrive om dagliglivet nå som jeg er ute i klinisk praksis. Samtidig har jeg blogget lenge, og liker bloggen min. Jeg vil ikke slette den.

I dag fikk jeg en ide. På forelesningen fikk vi utdelt noen ark med 187 ting som folk liker å gjøre. Å gjøre ting man liker hjelper på humøret. Ergo: Gjør det du liker, bli mindre deprimert.

Ingenting i livet er jo som erfaring. Mitt bloggprosjekt vinteren 2010-2011 er derfor å gjøre alle de 187 tingene på lista og gi terningkast. Noen gjør jeg daglig allerede, noen har jeg aldri gjort. Jeg starter med en åpent sinn. Ready to be amazed. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme alle regler selv og følge kreative innfall i den sammenheng.

Startregler:

• Gjør tingene i den rekkefølgen de står oppført.
• Kombinasjoner er lov og kanskje også å foretrekke. F.eks. Gå naken + bake = nakenbaking
• Usømmelige aktiviteter beskrives kun på generelt grunnlag.
• Jeg forbeholder meg retten til å ikke gjøre usømmelige aktiviteter.
• Hva som er usømmelig bestemmes av meg.
• Hvis det er for dyrt eller praktisk umulig kan det strykes eller utsettes.

Noen som blir med å bekjempe vinterdepresjon med positiv aktivitet? Følg med!

Et hår blir til

I can do it!

I dag har jeg renset sluken helt selv! Mistenker at jeg har blitt løsemiddelskadet, men man lærer jo av erfaring. IKKE sniff inn plumbodamp sier jeg bare. Men det funka. Sluken er åpen!

Ingen flere oversvømmelser på badet fremover. Hva skal man med menn (bortsett fra at han kunne blitt løsemiddelskadet istedenfor meg)?

JA!

Jeg har sommerferie!

Oppvåkning. En guide.

Spionering i praksis.